Friday, April 29, 2005

E: Life wisdom - part 2

This is the web master’s cut of a chain e-mail I received regarding friendship. What fascinated me were some of the lessons of life, the composer had gathered. I will share these with you in two parts. The second and last one is today. The first part is also worth a peek.

For the record, the all the sentences in the e-mail began “I have learned that….”

12) There's nothing sweeter than sleeping with your babies and feeling their breath on your cheeks.

13) No one is perfect until you fall in love with them.

14) Life is tough, but I'm tougher.

15) Opportunities are never lost; someone will take the ones you miss.

16) When you harbor bitterness, happiness will dock elsewhere.

17) I wish I could have told those I cared about that I love them one more time before they passed away.

18) One should keep his words both soft and tender, because tomorrow he may have to eat them.

19) A smile is an inexpensive way to improve your looks.

20) I can't choose how I feel, but I can choose what I do about it.

21) When your newly born child holds your little finger in his little fist, that you're hooked for life.

22) Everyone wants to live on top of the mountain. But all the happiness, and growth happen while you're climbing it.

23) The less time I have to work, the more things I get done.

Thursday, April 28, 2005

Destinasjon flyplassen!

DinSide har frigitt min vurdering av et dusin flyplasser verden over jeg besøkte på min rundtur. Inkludert er en venteguide med tips til gjøremål.

Den forrige saken med min byline som reiseredaksjonen publiserte, heter for Tropisk Partyland.

E: Group reduction 1 – Belle

Sunday was departure for the first member from the group of friends in which I take part. Thai American Belle went back to Thailand after nine months Down Under. She wasn’t very happy about it. Nor were we. Personally I wasn’t too emotional about it, as I will go by Thailand and see her again for ten days when I leave June 20th. Nonetheless, we all rocked up in her and Flavia’s place Saturday night for a farewell party (see pictures). Some of us also came with her to the airport Sunday.

I wrote a little poem on Saturday for Belle. The last verse though, is dedicated to all the group members in spite of the last rhyme. Warning: the content is somewhat group internal.


"Mmmm, plane food"

Did you know that Aussies annually eat 260 million pies?
Did you know that 100% of us find you incredibly nice?
We treasure the Thai American late night shows;
the laughter, the talking, the meals she throws.
A Simpsons fan, a surfer dude, a hospitalized volunteer.
A girlfriend, a consultant, a cook worth a cheer.
From the Rock to the Reef – you name when.
Regardless of time and place – always a friend.

Together again, but for reasons in which we won’t dwell.
It’s the last night out, for your big farewell.
There are moving vibes from Guadalajara to KL.
That this is important is easy to tell.
It’s obvious why we would throw a coin in the wishing-well.
For you to stay, a lot we would sacrifice or sell.
In you we got hooked, for the fellowship we fell.
From the group and family: thanks for now, precious Belle!

Wednesday, April 27, 2005

X: Pic the news/Bildenyheter 2005

I just released six new picture folders from various happenings after returning to Melbourne in February. See the mix of various social activities, Belle’s farewell party or a few shots from the surf trip I took. Read more about it, if you want.

On the Christian side of things, there are pictures from the international Christian student group named Focus, some snaps from Franklin Graham’s evangelism raid in the Telstra Dome (football stadion, concert hall ++) – a happening I wrote about – and a couple of pics from the social night the bible group I am attending had.

---

Jeg har akkurat lagt ut seks nye billedmapper fra diverse happeninger etter retur til Melbourne nå i februar. Se miksmappen, knips fraBelles farvel-fest eller et par blinkskudd fra min debut som surfer, eller les om hvordan det gikk.

På kristenfronten er der bilder fra den internasjonale kristne studentgruppen jeg deltar på fredager med jevne mellomrom; Focus. Jeg har også delt noen bilder fra Franklin Grahams evangeliske raid i Telstra Dome (football-stadion, konsertlokale ++) – en happening jeg også skrev om. Sist, men ikke minst har jeg neon bilder fra den sosiale kvelden bibelgruppa mi på universitetet nylig gjennomførte.

Monday, April 25, 2005

E: Life wisdom

This is the web master’s cut of a chain e-mail I received regarding friendship. What fascinated me were some of the lessons of life, the composer had gathered. I will share these with you in two parts. The first one is today.

For the record, the all the sentences in the e-mail began “I have learned that….”

1) Life is like a roll of toilet paper. The closer it gets to the end, the faster it goes.

2) We should be glad God doesn't give us everything we ask for.

3) Money doesn't buy class.

4) It's those small daily happenings that make life so spectacular.

5) Under everyone's hard shell is someone who wants to be appreciated and loved.

6) The Lord didn't do it all in one day. What makes me think I can?

7) To ignore the facts does not change the facts.

8) When you plan to get even with someone, you are only letting that person continue to hurt you.

9) Love, not time, heals all wounds.

10) The easiest way for me to grow as a person is to surround myself with people smarter than I am.

11) Everyone you meet deserves to be greeted with a smile.

Saturday, April 23, 2005

X: Volleyball disabled/Volleyballinvalid?

Every time I really swing my arm for a volleyball, it is like I receive a punch at a certain point between my right arm and jointed shoulder. Something happened during warm-up at my first volleyball practice back in Norway in December, which does so that I now cannot play outside hitter of pain-related causes. As for now, it is ok to play middle, but jump serve and warm-up peppering are reduced due to the injury. Additionally I strained my right little finger during blocking drills Thursday. Today we have another game. No matter how it goes, I am fairly determined to head down to a physiotherapist next week to get a professional’s decision. Even if it ain’t for free, a new arm is more expensive.

My alternative to volleyball is to play games for the soccer team I am practicing with on Wednesdays. From prompt I have been a little saddened for not having been able to unfold on the grass field. So in a way, it would not be the greatest defeat not to be able to hit balls in pain.

Btw; my team is Melbourne Falcons.
Melbourne Falcons fixtures
Weekly results
Weekly ladder


-----

Hver gang jeg virkelig klemmer til i en smash, er det som jeg mottar et slag på et vist punkt mellom høyre arm og tilhørende skulder. Noe skjedde på den første volleyballtreningen hjemme i desember som gjør at jeg nå ikke kan spille kant av smertemessige årsaker. Så langt går det greit som senter, men hoppservene og oppvarmingen er redusert av denne skaden. Som et lite apropos, forstuet jeg høyre lillefinger på trening i går. I dag har vi kamp. Neste uke vurderer jeg svært sterkt å oppsøke en fysioterapeut for å få en proffs avgjørelse. Selv om det ikke er gratis, koster det mer for en ny arm.

Alternativet er å spille kamper for fotballaget jeg trener med på onsdager. Jeg er i utgangspunktet litt snurt for at jeg ikke får utfolde meg på gressmatta, slik at på en måte vil det ikke være den største nedturen å slå baller i smerte.

PS: Jeg spiller for Melbourne Falcons.
Terminlisten
Ukentlige resultater
Ukentlig tabell

Friday, April 22, 2005

X: Strange/Finurlige Sindre

From the last moths of self-scanning, I implore to share two eccentric contradictions with my self.

1) My reading of literature beyond study, religion, e-mail and news is like sunny desert sand. Still I have this great urge to write and express myself. From where are all these thoughts and impulses coming? Secondly, what opportunities am I missing to state thought-through thesis? I might be overestimating the power of an enrichment in philosophy, factual prose and literary matter, but reading increases you.

2) On a scheme of my characteristic, I would tick “humble.” A need to show off, brag or draw attention arises extremely rarely. Simultaneously there is frequently an itch to ask various acquaintances if they wan to see, hear, taste or participate on stuff I have made or performed. I like to share units like time, food and gifts. Maybe this craving is an extension of a principle about not keep things to oneself?

----

Fra siste måneders selvskanning, ønsker jeg å dele to motsetninger med meg selv jeg finner finurlig.

1) Jeg leser ufattelig lite utenom skolebøker, religiøse skrifter, e-post og noen nyheter. Likevel har et muligens unormalt stort behov for å skrive og uttrykke meg. Hvor kommer disse impulsene og tankene fra? For det andre; hvilke muligheter ville jeg hatt til veloverveide teser med litt filosofi, saksprosa og noe skjønnlitteratur?

2) Ydmyk kunne jeg krysset av på et skjema over mine egenskaper. Jeg føler ekstremt sjelden et behov for å vise meg frem, skryte, eller tiltrekke meg oppmerksomhet. Samtidig gror det stadig et behov for å spørre om ulike bekjentskaper ønsker å se, høre, smake eller delta på ting jeg har produsert eller prestert. Jeg liker å dele enheter som tid, mat og gaver. Kanskje dette behovet viderefører et prinsipp om ikke å holde ting ene og alene til seg selv?

Tuesday, April 19, 2005

X: Adekvate/Adequate Adelaide

I visited (the state) South Australia’s central point, Adelaide, from Tuesday 29th of March until Sunday 3rd of April. The well-organized municipality has been nicknamed “20-minute city” because of its compact centre, “the green city” due to nature-given reasons and “the city of 100 churches” while of the density of religious buildings. Five – six days is sufficient time in Adelaide. I had a marvelous time. As pictures say about 1000 words each, and I hereby link this to 33 pictures, I will only give a brief narrative from the encounters of the mid-semester break.

A late arrival Tuesday (traveling with Darshini) was met with the hospitality of host Sejal and her precious parents and sister. Together with them and Ahdhu and Mabru, we celebrated Sejal’s 20th birthday. Cakes and singing + a couple of movies into the night took place before sleep did.

Wednesday was downtown-day. The historical museum and the art gallery did well. Crocodile was munched for the first time in my life at the Thai Lemongrass restaurant. From 8:30 we visited a stand-up show in “The Rhino Room” which partly elevated the corner of the mouth and contracted the stomach.

Thursday began with a run, and ended with a spectacular view of the city from ”windy lookout” – in 25 degrees (Celsius) and calm breeze. In between we visited the biological gardens and explored the attractions in the southern part of downtown; for instance Central Market, the library and the (outside of the) Parliament building. Mabru and Ahdhu took off later that night.

Friday did not come with April’s Fool jokes, but seven minutes at Mount Lofty (best viewing platform of Adelaide) and a couple of ours in the neatly laid out Cleland Wildlife Park. Later me and Darshini, Sejal wasn’t with us as she had to study, had a stop in Stirling. Here I grabbed hold of a number of business cards and took some pictures for my friend Luke Stirling. The farthest we came from Adelaide, was Hahndorf – a cosy, German cultural and historical little town. We sprawled the streets, visited a church with taekwondo-practice for kids going on, and ate a Berliner (typical German pastry roll). At night I visited my friends in Adelaide from Brøstadbotn (my home village in Norway): Melissa and Live. To be with them again, gave me this strong feeling of neutrality and disconnection, as I know them from home and suddenly could speak Norwegian again.

Saturday offered a Haigh’s chocolate factory tour, beach visit – where I swam for the first time since my laser surgery (wasn’t allowed to until the 29th of March) – and participation in the Indian festival Mela.

We returned to Melbourne Sunday night after having visiting church and Tandaya – aboriginal museum – and a couple of opal stores in one of opals’ capitals of the world.

----

Tirsdag 29. mars til søndag 3. april besøkte jeg staten Sør-Australias midtpunkt; Adelaide. Det digre, velorganiserte tettstedet har fått tilnavn som ”20-minutter byen” grunnet sitt kompakte sentrum, ”den grønne byen” av naturgitte årsaker og ”byen med 100 kirker” grunnet et høy tetthet av religiøse bygg. Fem-seks dager er tilstrekkelig i Adelaide. Men jeg hadde det storveis. Da bilder sier 1000 ord hver, og jeg herved lenker til 33 bilder, skal jeg kun gi en kort beretning om midtsemester-feriens opplevelser.

En sen ankomst tirsdag gjorde at vi kun la opp til en trivelig aften i hjemmet til Sejals familie. Sammen med Ahdhu, Mabru, flotte foreldre og søster feriet vi alle Sejals 20-årsdag. Kaker og sang + et par filmer inn i natten.

Onsdag var sentrumsdagen. Det historiske museet og kunstgalleriet gjorde en god figur. Krokodille ble fortært for første gang på thailanske Lemongrass. 20:30 besøkte vi et stand-up show i ”Rhino-room” som til en viss grad var fryd for magen.

Tordag begynte med joggetur og endte med Adelaide fra flotte ”windy lookout” i 25 grader og lett bris. Innimellom besøkte vi den biologiske hagen og tok for oss av attraksjonene i sørlige bysentrum; Central Market og parlimentsbygningen for eksempel. Mabru og Ahdu forlot oss på kvelden.

Fredag bød ikke på aprilsnar, men snarere sju minutter på Mount Lofty (beste utkikksstedet for Adelaide) og et par timer i Cleland Wildlife Park. Videre fulgte et kort stopp i Stirling, hvor jeg tok en del bilder og visittkort med stedsnavnet til min gode venn Luke Stirling. Det lengste vi kom unna Adelaide, var Hahndorf - en trivelig, tyskkulturell og historisk liten stad inn i ettermiddagssola. Vi tråklet gatene, besøkte en kirke som hadde barn i taekwondo-trening og spiste en berlinerbolle. På kvelden dro jeg (alene) til mine venner i Adelaide fra Brøstadbotn (hjemme); Melissa og Live. Å være med dem ga meg en følelse av nøytralitet og utkobling, da jeg kjenner de fra hjemmefra og plutselig kunne snakke norsk igjen.

Lørdagen i korte vendinger var sjokoladefabrikk, strandbesøk – hvor jeg badet for første gang siden laseroperasjonen – og deltakelse av en indisk festival; Mela.

Returen søndag kom etter kirkebesøk og besøk av Tandaya – aboriginermuseet – og et par opalbutikker (Adelaide er en av verdens største byer for opaler).

Tirsdag 29. mars til søndag 3. april besøkte jeg staten Sør-Australias midtpunkt; Adelaide. Det digre, velorganiserte tettstedet har fått tilnavn som ”20-minutter byen” grunnet sitt kompakte sentrum, ”den grønne byen” av naturgitte årsaker og ”byen med 100 kirker” grunnet et høy tetthet av religiøse bygg. Fem-seks dager er tilstrekkelig i Adelaide. Men jeg hadde det storveis. Da bilder sier 1000 ord hver, og jeg herved lenker til 33 bilder, skal jeg kun gi en kort beretning om midtsemester-feriens opplevelser.

Monday, April 18, 2005

Stolt sønn

Normalt gjengir jeg ikke private mail i offentlige forum. Men når jeg har skrevet den selv, og den på en kort og spontant måte uttrykker min respekt og takknemlighet for mine foreldre, velger jeg å gi ordene en webadresse. Mailen er fra 10. april. Advarsel: Teksten er på dialekt.

Som litn vesste eg ikkje heilt ka det betydde å se opp tell nån, bortsett fra reint fysisk.
Som veslevoksn va det ikkje heilt stas å tru at andre vesste bere eller meir.
Som snart 23-år e det ingen tvil i mett hodet eller hjærte på at eg ser opp tell mine førreldra. Mamma og Pappa!

Sentrale figura i vennekretsn, kommu'n og diverse organisasjona og føreninge. Persona som tar ansvar, støtte opp og vise at det finnes vektiar ting i livet enn å bærre tenke på seg sjøll. E samfunnskjærligheit et ord?

I kontekstn av mailn eg fikk om jobbframtida di, Pappa, håpe eg inderlig at du fortsætte i prosjektigangsættarstillinga. Mæst førr din egen del. Men førr kommu'n, familien og kæm du no enn måte møte på din vei, vil dæ være så mykje du har å bidra mæ. Værdn og muligheite e tell førr å brukes!

Samtidig e d klart at den næste generasjo'n træng å læres opp tell å bli som dokker. Få ting overgår det å se at man utvide nån andre sin horisont. Deførr e eg gla at dokker har lærerutdanning i bottn.

Eg e så fysisk fjærn fra dokker førr at eg har vært så nær i verdioverbringinga som ønger. På den måtn kainn eg takke førr avstandn. Eg digge Australia. Men uansett korr langt uinna eg e, vil eg aldri neglisjere korr eg kjæm fra og korr heime e. En god del har mæ Brøstadbotn å gjøre. Men hjørnestei'n heite Karin, Ragnvald, Ingvild og Jørgen.

Så sønnelig,
- Sindre

Sunday, April 17, 2005

E: Long-distance relationship analogy

Imagine having access to a high class vault. Imagine picking up a really shining and promising bar of gold. You get fascinated, trapped in it. You let yourself be taken away before knowing its everything, but struggle to find any flaws. Then it is suddenly locked away in a safe. You don’t know the code to open it. You don’t know if you’ll get it or when. You have this fork you start scraping the paint on one side of the safe. You want to get in. Get your bar of gold back. Determined to reach the goldbar, you keep scraping the safe, day and night, seeing that you make some kind of progress. The paint is gone in the area you’ve been applying your energy to. But you have no idea about how thick the wall is, if there are layers with different thickness or if you are ever going to get through. Your wrist, arm and back are getting sore from all the scarping. You are tired, exhausted and sweaty.

After a while you start forgetting how the gold bar really appears. You base your knowledge on your glorified memory, which is not making it look worse – rather better. You might get short peeks of the bar, if the safe is opened for brief moments with irregular intervals. But even so, you can only see what you like with it and remembered it for. You don’t really get to progress into the substance.

Your constant digging at that safe make you forget all the other easily-accessible treasures you are surrounded by. Some may not be polished in their entirety; others may be drawing dust or still lying in the box. None of them will contain the same serial number as the others, but might be just as valuable.


-----
This analogy is portraying the negative side of a long-distance relationship. I have to stress that they are absolutely doable, but extremely hard to follow-through. It's a test on the love between the couple, and more of a maintenance than progress. Altogether it can easily be worth it, though. If you really found the "gold bar" of your dreams, then there might be a period of time you have to be away from one another and if you want to be with that someone - that's the way it has got to be. In conclusion: Possible if it is the only way to be with the ONE, but not recommended if you can avoid it.

Friday, April 15, 2005

X: On purpose/Med mening

I think that bottom line there is nothing more important to type than the fact that Jesus completed the roundtrip back to heaven – after he was buried that Easter weekend. That is why it means heaps to me to always seek God’s purpose with my life. Why I’m here. For example to become a short-term missionary. Another consequence is that I began with Rick Warren’s “The Purpose-Driven Life”. It is a 40 day exploration on God’s purpose for you. A short chapter with Bible verses, thought and self-investigative questions are made for each of them. The words are not very complex, the topics are not brand new, but the way it's put gives new thinking inspiration. Day 1 was Sunday. Since Tuesday, I have searched for growth and the answers together with Darshini.

----

Jeg tror ikke det finnes noe viktigere å ordlegge enn det faktum at Jesus fullførte jordomseilingen med himmelspretten etter at han var gravlagt i påsketider for rundt 2000 år siden. Derfor betyr det mye for meg å finne ut hvilken mening Gud har for livet mitt. Hvorfor jeg fikk sjansen til å sprade rundt her nede. Kanskje er det korttidsmisjonær jeg skal bli? En annen konsekvens av denne søken, er at jeg har pågebynt Rick Warrens ”The Purspose-Driven Life”. Dette er en 40 dager lang utforsking av Guds plan med ditt liv. Hver dag har et kort kapittel, noen bibelvers og en del utfodrende spørsmål. Budskapet er ikke vanskelig å skjønne, tematikken er ikke nødvendigvis ny, men måten boka er satt sammen på inspirerer til å tenke nytt. Dag 1 var søndag. Fra tirsdag har jeg søkt svarene sammen med Darshini.

Thursday, April 14, 2005

X: hit 2101

Less than a week ago this page exceeded 2000 visitors. The counter stats show that most of you are Windows (XP) users (82%) from Norway (about 60%) visiting from private computers. The rest are primarily logging on from Australia (around 30%), which will keep the English texts coming. "Dre Down Under" averages with 11 visitors a day since the beginning in the very end of August 2004.

My guestbook is not as frequently visited though (hint, hint) ;)

---

Det har ikke gått en uke siden denne siden overgikk 2000 beøskende. Teller-statistikken viser at flesteparten av dere er Windows(XP)-brukere fra Norge (rundt 60%) på private datamaskiner. Resten logger primært på fra Australia (omkring 30%), hvilket medfører at strømmen av engelskspråklige tekster vil holdes ved like. "Dre Down Under" har et snitt på 11 besøkende daglig siden den spede oppstarten i slutten av august (2004).

Gjesteboka mi har ikke hatt den samme oppmerksomheten (hint, hint) ;)

Wednesday, April 13, 2005

X: Group-friend/Gruppevenn

I am blessed with many friends. Good friends. But these social connection points have not really ever come in groups except through arrangements like sportive teams, Christian groups or school classes. The last couple of years I have every so often kept returning to this thought of a group of friends. A small, central unit where everyone know each other well – and that is not because one is placed or organized that way due to common interest or education.

In Australia is where I have had my debut as a ”group-friend”. True, my circle of friends was shaped on the grounds of the fact that we initially all lived in the same college. There is no automatic connection however, that would make an assembly of 11 persons find each other in a residential body of 300+ students from all over the world.

Darshini and Cherrine are from Malasyai, Kele comes from Botswana, Aditi belongs to India, Flavia is clearly Meixican, Belle’s base is in the States (and partly Thailand), Ahdhu and Mabru have citizenships from the Maldives, while Will, and in many ways Sejal, are the natives among us. The six first mentioned have made up the core together with me.

This bunch meet up frequently in different combinations, settings and fellowships. From an early stage the convention is that if you ask one, you ask’em all. I truly enjoy this experience, where we all are well tuned in with one another, and the comradeship is close. Half of us are leaving after this semester, so we are already speaking for a reunion – in addition to weddings – 10 years down the track.

For the record, I would like to state that I have good, close friends in James (Australia), Chido (Zimbabwe), Wei (Malaysia) and Miriam (Australia). These are all “individual friends” though.

----

Jeg er velsignet med mange venner. Gode venner. Men disse sosiale kontaktpunktene har i grunn aldri kommet i grupper utover sportslige lag, kristne grupper eller skoleklasser. De siste årene har jeg nå og da vendt tilbake til denne tanken om en real vennegjeng. En liten, sentral enhet der alle kjenne hverandre godt – og det ikke er fordi man er plassert eller organisert sammen på grunn av felles interesse.

I Australia har jeg fått min debut som gruppevenn. Min vennekrets ble riktignok formet på grunnlag av det faktum at vi i utgangspunktet bodde på samme sted (Chisholm). Men det er ingen automatikk i at en samling på 11 personer finner hverandre i en bomasse på rundt 300 studenter fra hele verden. Darshini og Cherrine er fra Malaysia, Kele kommer fra Botswana, Aditi hører hjemme i India, Flavia er utpreget meksikansk, Belle tilhører USA, Ahdhu og Mabru har statsborgerskap fra Maldivene, mens Will og på mange måter Sejal er de innfødte av oss. De seks førsnevnte har sammen med meg vært en del av kjernen.

Denne gjengen møtes til stadighet i ulike kombinasjoner, settinger, og fellesskap. Tidlig ble det en konvensjon at om en ble spurt, blir alle spurt. Jeg liker denne opplevelsen svært godt, hvor vi alle har en god tone og et behagelig nært fellesskap. Halvparten av oss forlater etter dette semesteret. Vi snakker allerede om en gjenforening – bortsett fra diverse bryllup – om 10 år.

Nå må det nevnes at jeg har nære venner i for eksempel Chido (Zimbabwe), James og Miriam (Australia), og Wei (Malaysia), men disser er på individuell basis.

Tuesday, April 12, 2005

Bølgene bruse

Surfing er en herlig forlystelse. Å reise seg på et avlangt brett på en fallende bølge er ikke så vanskelig som antatt. Å bli båret av og ikke overfalt av, gir bølger en ny dimensjon. Nytt liv. Ny giv. Jeg stod flere ganger på den få timer lange økta med våtdrakt og instruktør. Chisholm-gjengen som dro i leieminibuss hadde en fin dag søndag med godt vær langs nydelige strender og saltvann noen timer unna Melbourne. Vi endte opp et sted i nærheten av Torquay – der vi gjorde litt småshopping før hjemkomsten. Flavia og Belle var med på tur av ”mine”.

Dette var en ny "typisk ting man bør gjøre i Australia". Koala, kenguru, australsk fotball, Ayer's rock, Great Barrier Reef og Sydney er noen av de andre. Jeg har fortsatt igjen å kaste en bumerang på ordentlig.

E: Surf of life

Surfing is one lovely amusement. To erect onself on an oblong board on a crashing wave was not as hard as expected. To be carried and not charged by the water, gives waves a new dimension. New life. New vigour. I was able to stand up several times on the few hour stretch with wetsuit and instructor. The Chisholm-gang who travelled in a rental minibus had a wonderful day along stunning (yet crowded) beaches and salty water a few south of Melbourne. We ended up somewhere near the little town of Torquay where we sprawled a little bit for surfing fashion outlet items. Flavia and Belle were two of the fellow surfers in the bus.

Volleyball rocks. Especially when Melbourne Falcons (my team) wins 3-0. My own contribution was affected by a semi-painful shoulder, a minor cold and the fact that I haven’t really ever played middle (attacking in the middle when by the net) before, which prevented me from never truly stepping up. Regardless of lack of middle-hitting skills, I had a great day with my favourite sport. My soccer team, Northern Pumas, lost their first game in the church league’s 2. division. Next weekend I will actually be able to play both sports, as the volleyball game takes place on Sunday and the soccer game is on Saturday.

My time planer struggled tremendously last week to contain space for all my chores of life that had to be completed. Six days in Adelaide (own story and pictures are coming soon) did not exactly decrease the Melbourne tasks list. Work for education, DinSide.no, fitness and friendships caught most of my time. The days are packed, but I enjoy Australia and the life down under.

A brief selection of news from last week
¤ An eye test at the optician showed that the healing after the laser surgery is going well
¤ A lot of time was spend finishing an assignment on a documentary script I am to create. The topic evolves around the crucial court case Islamic Council of Victoria v Catch the Fire Ministries Inc where two pastors were convicted for vilification. The Christian side thinks that this could mean the beginning of the end of Christianity in Australia.
¤ As my long-lasting friend, Nokia 3410, broke down a couple of weeks ago, I purchased a used Nokia 8310 on Ebay for A$51. Sadly, the battery and charger have already shown not to function properly. I’m in the midst of deciding whether I should return the phone or buy a new battery.
¤ I saw the movies “Million Dollar Baby” (7), “Life is Beautiful” (8) and “Spanish Apartment” (7,75) - (rated from 1-10 in parenthesis)

A selection of things that did NOT happen
¤ I got a girlfriend
¤ I got the job as Residential Assistant at Chisholm College. (The application was turned in weeks ago, I got a positive reply, and almost an interview set up – when they actually noticed (on the app) that I was only here for the remains of the semester – and then apologized that they could not take me in for such a short period of time).
¤ I let my hair grow out (new 3mm cut by Kele)

Saturday, April 09, 2005

Volleyballdebut down under

Volleyball er trivelig. Særlig når man, Melbourne Falcons, vinner 3-0. For mitt eget vedkommende, var det småvond skulder, en liten forkjølelse og første reelle kamp som senter (midtspilller ved nettet). Til tross for småplukk og mangel på slagteknikk i midten, hadde jeg en god dag med min favorittsport. Fotballaget, Northern Pumas, tapte sin første kamp i kirkeseriens 2. divisjon. Neste helg får jeg faktisk spille begge deler, da volleyball foregår på søndag og fotball på lørdag.

Denne uka har filofaksen hatt store vansker med å romme alle gjøremål som måtte unna. Seks dager i Adelaide (se egen sak) uten fremdrift på Melbourne-fronten, har ikke akkurat gjort listen kortere. Arbeid for utdannelse, DinSide.no, fysisk form og vennskapspleie har tatt opp størsteparten. Dagene er fullpakket, men jeg liker Australia og livet her nede.

Et utvalg nytt fra uka som snart er over:
¤ En øyekontroll viste at legingen etter operasjonen går brillefint
¤ Mye tid gikk å finne emne til og skrive oppgaven for dokumentarskriptet jeg skal lage i et av fagene mine (Broadcast & Electronic Journalism). De 1100 ordene ble levert fredag. Tema er en pågående rettsak om bakvaskelse og religion mellom kristne og muslimer. Om de to pastorene blir dømt, mener den kristne siden at dette betyr starten på slutten på kristendom og evangelisering i Australia.
¤ Mobiltelfonen jeg kjøpte på E-bay kom frem. Den brukte utgaven av Nokia 8310 (muligens 8315) kostet meg kun 300 kroner, men har allerde vist seg at batteriet ikke holder lenge – noe det ikke stod noe om i annonsen. Dette blir det klagesak av.
¤ Jeg har sett filmene ”Million Dollar Baby”, ”Life is Beautiful” og ”Spanish Apartment”.

Et utvalg av ting som IKKE skjedde
¤ Jeg fikk meg kjæreste
¤ Jeg fikk jobben som Residential Assitant (vakt/ansvarlig for studentene i komplekset). Søknaden ble levert for flere uker siden, jeg fikk positivt svar, og snakk om å avtale intervju. Så plutselig innså de at jeg forlater etter dette semesteret...
¤ Jeg lot håret gro ut igjen (ny pinn-kort klipp a la Kele).

Wednesday, April 06, 2005

X: Multi falling in love/Multiforelskelse?

Is there several types of falling in love? Is it possible to fall in love physically OR psychologically, yet not necessarily both simultaneously? Can one feel tremendously attracted to someone, without being soul mates mentally? Or opposite; can one be head-over-heals eager to explore and share the psychological world with someone, without really feeling the heart pounder when in presence of the chosen one? I know both situations exist, but is it falling in love then?

-----

Er det flere typer forelskelse? Går det an å forelske seg fysisk ELLER psykisk, men ikke nødvendigvis begge deler på en gang? Kan man føle seg hinsides tiltrukket av noen, uten at man nødvendigvis er sjelefrender mentalt? Eller motsatt; kan man være hodestups ivrig etter å utforske og dele den psykologiske verden, uten å egentlig føle hjertet hamre i den utvalgtes nærvær? Jeg vet at begge varientene forekommer, men kan man kalle det forelskelse?

Sunday, April 03, 2005

Tropisk Partyland

Igjen har en av mine artikler DinSide Reise sluppet ut. "Tropisk Partyland" omhandler Cairns, Fitzroy Island og Port Douglas i Queensland.

Ta en titt.

E: 1st English article published

"A foreigner's first footy game" (click to read) was the non-original but descriptive title of the very first article somebody has published in a commerial media. I had some stories in the high school news paper during my exchnge student year in Las Vegas, but that's about. The Australian football introduction story is written primarily in first person, which is not normal journalistic conventions, but suiteable for this kind of story. The feedback has so far been good.

If you didn't know, I am doing media internship as one of my subjects this semester. Parts of it is for DinSide.no (where I just had some stories about Queensland published) and the other half is with Footy Zone.

Search Engine Submission and Internet Marketing