X: vision delay / synsutsettelse
There was no operation today. Instead I’ll take farewell with my glasses on Saturday at 8 am. A quick power shut down in parts of La Paz and US dollar hold up in the ATMs caused the delay. Not my eyes. It was a major anticlimax to me, but Saturday is fortunately not too far away. BTW: power loss does not cause any complications (but delays) for the patients.
Other than that La Paz is a good place to be.
BTW: I do not possess cell phone coverage here.
------------------
Det ble ikke operasjon i dag. Den kommer på lørdag morgen (klokken 8) i stedet. Strømbrudd og dollarforstoppelse i minibankene var problemet. Ikke øynene mine. Det ble et antiklimaks de luxe, men heldigvis er ikke lørdag så langt unna. PS: strømbrudd forårsaker ikke komplikasjoner (kun utsettelser) i forhold til pasientene.
Ellers er La Paz et godt sted å være. Det er gøy med spanskundervisning og -praktisering, å være sammen med de andre volontørene og generelt bare ånde fjelluft i Bolivia.
PS: jeg har ikke mobildekning her.
X: Blog pot?
As I typed the adress for my webpage tonight, to check that the last update function as planned, I happen to write
sindre.blogpot.com - without a S (sindre.blogSpot.com) that is. The result was strange.
See for yourself.
-----
Da jeg I hu og hast tastet adressen for hjemmesiden min i kveld, for å sjekke at siste utlagte blog fungerte som den skulle, skrev jeg
http://sindre.blogpot.com - altså uten S (blogSpot). Resultatet var merkelig.
Se selv.
E: La Paz
I came yesterday.
I started Spanish clases today.
I will operate my eyes tomorrow.
Go Bolivia!
More to come.
Ankomst La Paz
Endelig på plass. Bussturen fra Arica var rimelig omfattende, men komfortabel nok med lunsj inkludert i prisen, ikke for lange stopp på grensepostene i Chile og Bolivia og en vennligsinnet Ana fra Bolivia som satt ved min vinduspost.
Bussen gikk nærmest som presis, 10 minutter etter 9:30, og reisen forløp i og seg komfortabelt. Sete 2 i midtgangen, ga god utsikt over fjellandskapet. På Chile-siden var ørkenen totaldominerende. Høydeforskjellene gjør landskapet mektig. Flere steder står små og større altre etter trafikkoffer. Rett etter Arica er de nok så frekvente.
Et par fjelloverganger, med grensekontroll i Chile (15 min) og Bolivia (26 min) før jeg endelig entret min hoveddestinasjon hva tid angår; Bolivia.
Bolivianske inntrykk
Brungrå langstrakte landsbyer. Fargerike klesdrakter. Lang sort håp, kjoler/skjørt og hatt eller caps. Mørk og værbitt hud. Selv om botettheten er liten, virker alle å være på vei. Likevel er det overmåte i lavt gir. Gamle kjøretøy står til reparasjon langs veien. Ubehandlet murvegger utgjør hovedkonstruksjonen. Noe er malt.
Stadige skilt og referanser til Jesus. Regn og smågrønt, mens snøtoppene ruver i bakgrunnen. Ved stopp merkes høydeforskjellen med uttynnet luft. Bolivianerne vet å kles seg, men ”ingen” bruker hansker. Småbygdene har kyr, høner, grønne marker, lima-dyr og mye ro.
Ankomst hovedstaden var litt av et syn. Å komme fra oversiden og se ned på det overbygde området kan vanskelig beskrives uten bilder. Med en buss i fart var jeg ikke for gira på å bruke opp filmen med nykameraet. Et lite apropos er at da jeg forsøkte digitalkamera i kveld, fungerte det faktisk i noen sekunder før det gikk tilbake i svartskjerm-modus. Er det håp?
Håp har i alle fall Misjonsalliansen. Casa Alianza bød på et flott møte med de fleste av voluntørene, hushjelpen og til sist Ben Tore og Lina Beisland som er misjonærparet her i tillegg til Sverre og Elise. Sverre har for øvrig brukket/bristet kragebeinet eller noe i den duren på sykkeltur. En sykkeltur jeg definitivt skal på, over 5000 meter over havet. At vi er på 3400 meter har jeg ikke merket noe til. Men jeg har fått streng beskjed om å ta det rolig til jeg høyde-avklimatiseres litt mer.
Rolig må jeg kanskje, forhåpentligvis faktisk, ta det om alt går i orden på øyesjekken i morgen. Jeg kan nemlig opereres allerede torsdag. Jeg tok en telefon til øyelege Fernando. Ettersom torsdag er operasjonsdagen, kan ting gå unna fort.
I morgen begynner spanskundervisninga også.
X: Joint ladies' room visit /Jenter på do i tospann
Why girls go to the restroom together The theories are many, and even if I have asked a number of persons from the opposite sex, there is a wide range of answers. Below I have listed a few of the most common explanations.
1) Gossiping
2) Make-up
3) For safety reasons
4) To guard the door and/or contribute with extra toilet paper if needed
5) To talk with each other
6) Tradition
7) A reminder to the girl joining that she too needs to go.
Hvorfor jenter går på do sammen
Teoriene er så mange, og selv om jeg har spurt en rekke personer av det motsatte kjønn, er det sprikende svar. Her er noen av de mest brukte forklaringene.
1) Sladder
2) Sminke
3) Trygghet
4) Holde/vokte døra – eventuelt kunne bistå med dopapir om det mangler
5) Prate sammen
6) Tradisjon
7) Påminnelse når en annen jente uttrykker at hun er på tur
E: Chile?
That´s right. I am in Arica, all the way up north in Chile. This morning Renato (see "X: Rio") dropped me off at the aiport after some great days in Rio (more to come from there), and I flew via Sâo Paulo and Santiago to get to Arica.
I was not supposed to end up here, but the night bus was full and there is nothing taking me towards Bolivia before tomorrow morning at.
9:30 I will leave for La Paz, which will take me another 8 hours in bus. But at least I´ll be all right tomorrow night.
Spanish is much easier to communicate in than portugese, mainly because Spanish is what I have been studying. But this sudden change of plans and limitation of words and key phrases makes it hard - since I do not have anyone to consult but my own brain.
But I made it so far, I survive with what I know, and I will learn heaps from this.
I am about to crash at a local house/hotel for 3000 pesos - whatever that is in a currency you know. :)
I like adventure, and this is certainly what I get around here. Bolivia awaits tomorrow.
Chili i Chile
Et uventet stopp stgartet noe kaotisk, men endte godt (per skrivende stund). Dårlig forberedt som jeg var, antok jeg at busser og tog ville gå kvelden og natten gjennom. En antakelse basert på løse teorier fra kontakter i Bolivia.
I Santiago fikk jeg vite at der ikke gikk fly i dag og at det kostet 143 amerikanske dollar. Etter ankomst flyplassen, Arica, fikk jeg vite at det ikke gikk flere busser til La Paz denne kvelden. En drosjetur senere, som kostet 2500 pesos, uten at jeg visste hvor mye det utgjorde i kroner, heller ikke om prisen var god, dro jeg likevel til bussterminalen. Da taxien, som for øvrig inneholdt to sympatiske (hvite) sørafrikanere, forlot stoppestedet, følte jeg meg relativt utfordrende stilt. Særlig da nattbussen til La Paz var full.
Sliten og trøtt trådte jeg rundt etter ”Sunny Days” – et sovested som skulle kunne prate engelsk. Jeg hadde kun adressen, men ingen jeg spurte hadde den korrekte anelse om hvor stedet faktisk lå. Etter en telefon til mine kontakter i Bolivia, Ben Tore var mannen jeg snakket med, og en visitt på det globale nettverket, tok jeg inn på ”El Mejor Ambiete Familiar” – et familiehus med en del soverom til leie.
Av alle ting huset de en pensjonert sjømann her med norsk pass. Ricardo er en kristen pensjonist jeg intervjuet og som viste vei til et matsted. Her fikk jeg en fyldig samtale, i tillegg til en kjøttrett med brød og chili. Etter retur sovehuset, kom søvnen fort.
X: RIO!
Rio de Janerio is the focal point of Brazil, maybe even South-America. After going with the flow for 2,5 days in the river of January (that is what the name means), there are about nothing negative to mention about this place. Besides, I have never been so close to Christ (phyisically), who is huge here. A lot of the happy experience is thanks to my friend Renato, a former exchange student I
met in the US at camp. With him and Amanda (see the São Paulo blog) I am having a blast here.
That the rain also wants to take part, and the fact that my digital camera might be broken, it does not work now, because of a leeking water bottle has not stirred my perception of the place you HAVE TO go to if you wanna visit Brazil.
---
Rio de Janerio er knutepunktet for Brasil, sannsynligvis ogsaa for hele Soor-Amerika. Etter a ha badet i serverdigheter i 2,5 dag i Januarelven (hva navnet betyr), er der ingenting negativt aa nevne om dette stedet. Jeg har dessuten aldri opplevd Kristus saa naerme (fysisk), som er gedigen om du loofter dine ooyne opp mot fjellene. Mye av godfoolelsen skyldes en eminent guide og vert, Renato, en kompis som ogsaa har vaert
utvekslingsstudent i USA. Sammen med ham og Amanda (se blog fra São Paulo), har jeg det knallbra her.
At regnet har vaert svaert saa sosialt og at mitt digitalkamera kanskje er oodelagt, det funker i skrivende stund ikke, paa grunn av et lekk vannflaske, har ikke endret min overbevisning om at dette er et sted du MAA komme til om du skal til Brasil.
Attraksjonsmaraton
Opplevelsene røyner på. Oppholdet i storbyen kjennes som et realt attraksjonsmaraton. Samtidig har jeg fått anledning til å storkose meg med min venninne Fernanda jeg traff på camp
mens jeg var i USA, familien, og hennes amerikanske venninne Amanda. I dag tilbrakte vi stort sett hele dagen sammen til kunstbesøk i Sãu Paulo museum, en visitt i den lokale akjsebørs-bygget, en tur opp i et 145 meter høyt tårn for en eminent utsikt over byen.
Morumbi stadion er arena for selveste São Paulo Futebol Clube – et lag som har vunnet verdenscupen for klubber to ganger, hadde Leônidas da Silva som innførte brassesparket og har en stadion som introduserte ideen om å bruke en hvit/lysfarget fotball. Takket være at Fernandas far, John på engelsk, kjenner markedssjefen, har jeg (Fernanda og Amanda) vært på omvisning der. Et realt kick. Det endte med utdeling av vimpel, klistremerker og klubbens blader.
Bela Vista er den italienske bydelen. Her spiste vi god pasta og fisk mens en entusiastisk fiolingubbe spilte et hav av låter akkompagnert av trekkspilledame.
E: São Paulo exhibited
I am actually in Brazil. The fourth largest city in the world, third largest metropolitan area, second most dense populated city in the world, and biggest city in South-America. Hooked up with broadband at a hotel room (@ Ibis) in the middle of São Paulo, life is good.
Despite the prolonged duration, my journey south came about nicely via Oslo, London and Madrid. The longest stretch, from Spain to Brazil overnight, was shortened through constructive discussions with a fellow traveler from London. Thadus I think his name was.
No sleep did not affect my activity level. After arrival Sunday I walked around a bit in the commercial and bank area where I stayed, Avenue Paulista, before heading down to the huge park Ibirapuera. Families, singles with dogs, photographers and exercisers enjoyed the well-kept grasslands. As rain starting to pour down, many people took shelter in the museums of the park. I visited the ones of modern art and Brazilian-African art.
Yesterday (Monday) I met Fernanda, a local who I met at Camp during
my year in the US and her American visiting friend Amanda. We explored Liberdade, the Japanese part of São Paulo, saw the very city center, Sé, and ended up at Fernanda’s place where I met her very nice folks.
Today became a marathon of activities. Museum of São Paulo has painting of Rembrandt, Van Gogh and Picasso among others. The stock exchange was paid a visit, as was a peak over the city from the top of a viewing tower in the central area.
Morumbi stadium is the arena for noone less than São Paulo Futebol Clube – a team who has won the worldcup for clubs twice, had Leônidas da Silva (who introduced the Caesar’s kick) and has a stadium who introduced the use of a white/light colored soccer ball. Thanks to the fact that Fernandas dad, John, knows the marketing manager, me, Fernanda and Amanda, got a magnificent tour of the facilities this afternoon.
Bela Vista is the Italian quarter of SP. Tonight we enjoyed pasta and fish while an enthustiastic violion-dude played an ocean of tunes accompanied by a accordian-lady.
The public transportation is functioning well. The rain has visited frequently. The attractions are many. Yet São Paulo is not the place with the unique sites that couldn’t have been built elsewhere. Museums and exhibitions dominates, as there is no beach.
Museumstanker
São Paulo har mange museer, omtrent 70 i tallet. Tankene vandrer når man konsentrer seg gjennom utstillingene.
1. Hva gjør noe kjent og annet bare til abstrakt visvas? Grensen er hårfin.
2. Blir vakter like lei kunst som gatekjøkkenansatte blir kvalm av fastfood?
3. Selv om man har dårlig tid, må man bruke minst to, tre blunk ekstra på hver kunstenhet. Dette for å beundre og/eller gi anerkjennelse/respekt til kunstneren for hardt (og som regel veldig bra) arbeid.
4. I flere sekunder av gangen er du den eneste som studerer et verdenskjent kunstobjekt. Et bilde av Van Gogh eller Picasso for eksempel.
5. Museer er på mange måter ikke-geografiske. På samme måte som flyplasser ser like ut.
Du er liksom i en konstruert virkelighet, parallelt med verden utenfor. Et museum er (som oftest) et bygg eller to der gjenstander fra andre steder eller tider er utsilt for at de besøkende skal hjelpes til å få innsikt i et sted eller tid som ikke finnes. Finnes ikke rett i nærheten, og i alle fall ikke like konsentrert. Et par sokker består av bomull som er spredt på et område av åkeren som er relativt mye større enn resultatet. Eller; man finner ikke appelsinjuice i naturen, men må plukke to-tre kilo av frukten for å lage en liter.
Etter litt om og men og en rolig start på hotellet, møtte jeg Fernanda og hennes amerikanske venninne Amanda i Liberdade – den japanske bydelen. Herfra travet vi videre til den første skolen i byen, den eldste og/eller største katedralen og andre småsteder rundt Sé, byens ground zero, midtpunkt og lignende. Det var litt merkelig å se flere kirkebygg med nokså mye graffiti påsprayet.
Jeg kjenner ennå ikke på byen som noe skummelt av noen slag. Jeg har hatt kamera, pengebok og mobil med overalt, enten å hånda eller i lommen, men har ikke hatt noe følelse av utrygghet. Det kan være naivitet, men det kjennes i alle fall godt ut.
Utstilte Sãu Paulo
Jeg er faktisk i Brasil. I verdens fjerde største by, tredje største monopol, nest tettest befolkede byen, og den største byen i Sør-Amerika. Oppkoblet på bredbånd på et hotellrom (Ibis) midt i São Paulo, er det ikke noe i veien for at jeg føler meg glad. Det er litt stas å komme til nye steder og kjenne at livet er godt å leve. Buffen var god, straks skal jeg titte litt på film, før øyelokkene blir for dominerende. Jeg sov omtrent ingenting i natt, og sist natt, hos Kjartan, ble jeg heller ikke akkurat noe skjønnere. Men formen er god. Natta gikk fort. Flyet til Madrid gikk helt greit. Oppholdet i Spania likeså. Flyturen tre timer bakover i tidssoner ble primært okkupert av Londonmannen ved min side som jeg fikk mange gode diskusjoner. Thadhus tror jeg han het. Den brasilianske flammen som ventet ham på flyplassen, ga meg ordnings med drosje (til 75 real) til mitt Ibis-hotell i byen.
Språkutfordringene begynte allerede på flyet med en spansk i et forrykende tempo. Og i Brasil snakker man som kjent portugisisk. At få snakker engelsk er gret å forstå, men at minimalt med innbyggere har forståelse på spansk, er meg en forbauselse. Så det har blitt en alternativ kommunikasjon i dag. Men moro har det vært. Og folk er vennlige som bare det. Stor- og farligpreget har ikke slått meg ennå.
Da innsjekkingen kun foregikk 12 og utover, tråkket jeg litt rundt storgata jeg bor i, Avenue Paulista, til et market som er åpent – i alle fall på søndager. En liten park var der også. Da jeg så på kartet etterpå hvor langt/kort det egentlig er på kartet, skjønte jeg enda bedre hvor massivt stor SP er. Etter et par timers velsignet dusjing og avslapping, bar det ut til storparken Ibirapuera. Mange mange kvartaler stor. Trimmere og kosebevegere på sykkel, rulleskøyter, joggesko eller skateboard. Her var barn med drager, og pensjonister med kjærester. Her travet smilende hundeeiere og fornøyde fotografer. Noen spilte volleyball på asfalt, andre fotball i gresset. Helt itl regnet kom. Da måtte selv hengekøyeklubben pakke sammen og komme seg under tak. Mye av takplassen har museer under seg. Jeg besøkte det kunstmoderne og det brasilafrikanske før jeg dro tilbake.
God natt!
X: World tour continues / Verdenreisen fortsetter
Norwegian soil will be out of sight until the end of June. The vacation stay at home, filled with work, visits and family, has been pleasing, restarting, financially rewarding and important as a time out from the last global six months. To travel somewhere is seldom tough, even if I this time know way to little about Sao Paolo, even less about Rio, just a touch about Bolivia and barely the minimum of New Zealand. I did not get to meet all the people I wanted to, pray, read the bible, work as much as I needed, go skiing and find a few days to totally relax. But a lot of things I did do.
From Sunday I visited my siblings in the Paris of the Northern countries. It’s been a year since I visited Tromsø, and it felt good to be back. Monday we viewed “Ocean’s 12” at the movie theatres. Tuesday I had my debut at “Darklight”; the local name for lazer gun battle in dark rooms. As a part of my brother’s 20th birthday, 12 people met for loud music, high pulse and smoke. As Tuesday became Wednesday I headed home with my dad at the coastal line (casual cruise ship); Hurtigruta.
To leave a place on the other hand, is normally considerably tougher. I left Brøstadbotn, my home, yesterday and Oslo today. To leave from top joy normally feels as unnecessary and bad timing.
But I cannot wait. Not if I want to encounter the last continent in the world, which I haven’t visited yet. Additionally, I need to go to see Los Angeles and Auckland before La Trobe Uni’s semester commences. South-America beings in a day with the greatest city on the continent and one of the largest ones in the world; Sao Paolo.
The plane just landed on Heathrow. In four hours the next will take off for Madrid. Perhaps I’ll be able to watch the end of the Premier League battle LFC vs Man Utd?
Oslo was comfortable yesterday. After arrival a friend of mine, Inger, had invited me for pizza dinner. Then I headed for a volleyball practice with my old volleyball team. They have gotten better players since yesterday, but are still fairly unserious. Still, it was nice to train a little, and my right shoulder, which has been a pain mess when hitting since I got back to Norway, was not that bad. I even now feel as a part of the club, although I haven’t been around for the last six months or so.
---------------------
Norsk landejord vil være ute av syne til slutten av juni. Ferieoppholdet hjemme, proppet med jobbing, besøk og familier, har vært givende, nullstillende, økonomisk lønnsomt og viktig som et pusterom fra et helglobalt halvår. Å reise noe sted er sjelden vanskelig, selv om jeg denne gang vet altfor lite om Sao Paulo, mindre om Rio, kun litt om Bolivia og minimalt om New Zealand. Men å forlate et sted er som regel atskillig vanskeligere. Jeg forlot Brøstadbotn i går, Oslo i dag. Å dra fra høytrivsel føles stadig vekk unødvendig og dårlig timet. Jeg fikk ikke sett, besøkt, gått på ski, bedt, lest Bibelen, eller arbeide så mye som jeg ville. Men en god del ble gjort.
Fra søndag besøkte jeg mine søsken i Nordens Paris. Det er et år siden jeg var i Tromsø sist, og det var fint å være tilbake. Mandag dro vil på kinoen ”Ocean’s 12” på nye Fokus kino, påstått å være den beste i landet, og tirsdag var det debut på Darklight; laserpistol-kamp i mørke lokaler. Som en del av feiringen av min brors 20-årsdag, møtte vi 12 stykker til høy musikk, puls og røykføring. Jeg dro hjem med min far på hurtigruta natt til onsdag.
Men jeg kan ikke vente. Ikke om jeg skal imøtekomme den siste verdensdelen jeg ikke har besøkt ennå. Og i tillegg få sett Los Angeles og Auckland før semesteret begynner på La Trobes universitetet. Sør-Amerika starter med den største byen på kontinentet, og en av de største i verden; Sau Paulo.
Flyet har landet på Heathrow. Om fire timer går det neste til Madrid. Kanskje jeg får sett slutten av LFC-Man Utd?
Oslo var komfortabelt i går. Etter landing hadde Inger invitert meg på pizza på Sogn Studentby, etter at hun hadde låst seg ute for å komme meg i møte. OSI H1s mannskap er forbedret fra i fjor, men fortsatt nokså useriøst. Å trene igjen var godt, og høyreskulderen var ikke så ille. Jeg føler meg som en del av klubben, selv uten å ha vært der på de siste seks månedene.
Kjartan er koselig. Vi pratet om alt mulig til langt på natt, og jeg kan ikke skylde på de gode fasilitetene eller maten som årsak til at jeg ikke fikk sove for enda noe senere. Jeg er bare sånn. Det var også spesielt å se Jens-Petter og Erlend igjen.
Psykisk slitsomhet
Det er mange ting som oppleves mye tyngre fordi man forventer noe enklere. For eksempel er det et slit å gå rulletrapper, særlig oppover, selv om trinnene ikke er verre eller bedre enn vanlige trapper. På samme måte er det knallhardt å våkne om man skal på en lang, umotiverende arbeids- eller skoledag, kontra det å stå opp i grasotta for å delta på volleyballturnering eller lignende. Man er også mindre trøtt om man våkner to timer for tidlig å tror klokka er vanlig våkningstid, i motsetning til å føle at klokka er to timer før, og så er den der man stilte vekkinga til.
X: Queensland vizualised/visualisert
The state of Queensland has excellent access to the world greatest system of coral reefs: Great Barrier Reef. 2300 km long with 1500 smaller reefs, it’s on the World Heritage list. Cairns is the lively junction to go to the various destination along the coast, or in the nearby rainforest eastwards. November 21st to 29th was time to enjoy the ocean of rainforest and the jungle under the surface. I travelled with my good friend Belle, who I met in Melbourne this semester. Images were captured as always.
Cairns
-
Scuba diving debut
-
Fitzroy Island
Kuranda
Cape Tribulation
-------------
Staten Queensland har suveren tilgang til verdens største system av korallrev; Det Store Barrierrevet. Med sine 2300 km (lengden Oslo – Madrid) og 1500 mindre rev, er det på World Heritage-liste. Cairns er det livlige knutepunktet for de ulike desintasjonene langs kysten eller inn i regnskogen østover. Fra 21ste til 29ende november nøt jeg havet av regnskog og jungelen under vannflaten. Jeg reiste sammen med Belle, en jente jeg ble kjent med i løpet av første semester i Melbourne. Som alltid forevighet jeg noen minner på minnebrikken. Mye mer tekstkomposisjon vil komme publiseres på DinSide i løpet av et par uker. http://dinside.no/reise
Cairns
-
dykkedebut
-
Fitzroy Island
Kuranda
Cape Tribulation
X: Singapore for the eye/for øyet
Singapore is an island, a city and a country all at once. The island is nicknamed “concrete jungle” since most people live in apartments in concrete complexes. The city is frequently referred to as “fine city” for all the laws and rules for things like littering and chewing gum (only place on earth where the chewing item is banned). Ironically prostitution is allowed, and both advertisement and use of alcohol and tobacco is legalized. Singapore is also the “green city” for the spectacular and clean greenery. It’s a modern country, with efficiency at all levels. 8 of 10 have cell phones. Singapore is the second heaviest populated country in the world after Monaco. I had some wonderful 4 days with Vincent Chan with family as magnificent hosts.
Some of
my images from Singapore.
-------
Singapore er en øy, by og land på en gang. Øya har tilnavnet “sementjungelen” da de aller fleste bor i høyhusleiligheter i sement. Byen kalles ofte ”botbyen” med regler og lover for forsøpling, tyggis med videre. Dødsstraff ved henging foregår fortsatt. Ironisk nok er det lov med prostitusjon, og reklame og bruk av alkohol og tobakk er legalisert. Samtidig er Singpore grønn og fin som bare det, og refereres stadig til som den grønne byen. Singapore er moderne på alle nivåer, der 8 av 10 har mobiltelefoner. Det lille arealet gjør landet til det mest nest størst folketetthet etter Monaco. Jeg hadde fire supre dager med Vincent og hans family som vertskap.
DinSide vil i starten av neste uke publisere en liten dose reisejournalistikk jeg produserte herfra.
Noen av
bildene jeg tok i Singapore
X: Bundle of thoughts/Tankespinn - part 2
To prevent you from running into confusion or thinking overload, I parted the
bundle of thoughts in two. Here is the second part.
Currency nagging
Why do people keep asking about how many units Kroner (“Crowns”, Norwegian currency) give in their currency, and use that as measurement for the Norwegian price level?
Exotic homes
Every corner of the world is home/normal to someone. No matter how untraditionally the landscape or different the food, some locals will see or eat it every day. All but few travel destinations or backpacker locations have inhabitants who daydream about going other places. To the North of Norway for example. I am undecided whether I find this fascinating or just weird.
Race resemblance
Are some people (“races”) more alike than others? Are for example some Chinese as various in outer features as ethnical Norwegians? Following a load of discussions and brainpower, I have worked my way through three levels of opinion.
1) Yes, Japanese are for instance less alike than ethnical Swedes.
2) No, the “races” are just as different form each other, but we perceive “them” as more alike because we haven’t been exposed long enough with others to notice their distinctiveness.
3) Yes, because the average height, hair, eye and skin colour are varying less among Chinese and certain one-tribe counties in Africa, compared to Danish people for instance. That does not mean that they ARE different – they just look so based on the superficial characteristics.
Muslim breastfeeding
Are Muslim women breastfeeding in public? What if they want to go on a long trip with public transportation such as a bus?
Shy Asians?
People from east Asia are not less shy than Scandinavians, but are more socialized to precaution and being polite. Chinese children are not less keyed up compared to the Norwegians, they are just raised to appear less brutal than us.
--------------------
For å forhindre at du ble for forvirret eller tenke for mye, har jeg telt
tankespinnet opp i to. Dette er andre halvdel.
Valuta-mas
Hvorfor spør folk til stadighet om hvor mange enheter kroner gir i deres myntenhet, får så å vurdere norsk prisnivå etter svaret?
Eksotiske hjem
Så å si hver eneste krik i denne verden er normal/hjemme or noen. Uansett hvor utradisjonell landskapet er eller annerledes maten måtte være, vil noen lokale ha det som daglige utsyn og kost. Alle feriedestinasjoner eller backpacker-lokasjoner har innbyggere som drømmer om feriereiser andre steder. Nord-Norge for eksempel. Jeg er usikker på om jeg finner dette fascinerende eller bare merkelig.
Raselikhet
Ser noen "menneskeraser" mer lik ut enn andre? Er for eksempel kinesere gjennomsnittelig like variert i ytre trekk som etniske nordmenn? Etter en del diskusjoner og tankekraft har jeg beveget meg gjennom tre lag/nivåer.
1) Ja, japanere er bare mindre ulike enn for eksempel etniske svensker.
2) Nei, ”rasene” er like ulike, men vi oppfatter de mer like enn oss fordi vi ikke har vært lenge nok eksponert med andre folk for å se deres særegenheter.
3) Nei, fordi gjennomsnittshøyde, hår-, øye- og hudfarge spriker mindre blant kinesere og enkelte få/en-stamme land i afrika enn tilfellet er for danskene. Dette betyr ikke at de ER likere, bare på de tydelige ytre trekkene.
Muslimsk amming
Ammer muslimske damer i offentligheten? Hva om de er på langtur med barn på offentlig transportmiddel som buss?
Sjenerte asiatere?
Asiatere er ikke mer sjenerte enn skandinaver, de er bare kulturelt sosialisert til forsiktighet og høflighet. Kinesiske barn er ikke mindre ivrige enn norske, de har bare blitt oppdratt til å utfolde seg mindre brutalt enn oss.
X: Bundle of thoughts/Tankespinn
Throughout my travels, I’ve had spare moments for outlandish considerations and speculations. As the internet café access was slower than the brain activity, I now publish a group of them at the same time. The range of thoughts are vast and the answers can be deep – so take your time.
World citizen of God
I have a Norwegian passport, but I am a world citizen of God’s lead(ership). That is one of the reasons I do not feel compelled to establish myself on Norwegian soil.
Personal limitation
A person cannot be encapsulated in anything or anyone but oneself. The anatomy can be mapped, the psychological pattern can be studied, the health can be diagnosed and the personality can be categorized. Bu the whole, complete potential behind a name is only partly revealed – only through what is thought, said and done.
Complete life
A complete life does not contain everything.
At the same time it is important with priorities as in not give 110% in absolutely everything, to prevent everything else from being scarified.
Media influence
Travel journalism challenges without doubt the symbiosis between the tourist/the discoverer and the reporter/writer. After five semesters of school and many years with freelance, my thoughts are gradually being socialized towards permanent case thinking. Eventually I have moments of dithering whether or not my attention is given because I am interested/fascinated in the person, or whether I am just craving a new story. Am I questioning because I’m wondering, or to better get to know the person better or simply because one is craving for information?
Right hand side traffic
In how many countries can you drive on the right-hand-side?
Modern Muslim
To be a “modern” Muslim is to drive a motocycle where the shawl is blowing in the wind underneath.
--------------
I løpet av reisedagene fikk jeg tid til litt merkfundige betraktninger og spekulasjoner. Ettersom tilgangen til internettkafeene var treigere enn hjerneaktiviteten, gjengir jeg likeså godt et samleheat nå. Tankespennet er vidt, og svarene kan ligge dypt – så ta tiden til hjelp.
Guds verdensborgerJeg har et norsk pass, men er en verdensborger ledet av Gud. Der er en av grunnene til at jeg har såpass lite behov til å måtte etablere meg på norsk landejord.
Personlig begrensing
En person kan ikke favnes i andre enn seg selv. Anatomien kan kartlegges, psykologiske mønstre kan studeres, helsen kan diagnostiseres og personligheten kan kategoriseres. Men det hele og fulle potensial bak et navn åpenbares akkurat så mye blir vist, tenkt og sagt.
Komplett liv
Et komplett liv inneholder ikke alt. Samtidig er det viktig med prioriteringer og ikke nødvendigvis skulle gi alt i alt man gjør.
Mediepåvirkning
Reisejournalistikk utfordrer utvilsomt symbiosen mellom turisten/oppdageren og reporteren/skribentyrket. Fem semestre og flere år som frilans sosialiserer gradvis tankene mot permanent sakstenking. Til slutt oppstår tvilstilfeller der man er usikker på om oppmerksomheten tar tak fordi man er oppriktig interessert/fascinert eller om man kun hadde sanset en ny (interessant) story. Stiller man spørsmål fordi man lurer, vil bli bedre kjente eller fordi man rett og slett fisker etter opplysninger?
Høyrekjøring
Hvor mange land i verden har høyrekjøring? Dette har jeg litt lyst å lage sak på.
Moderne muslim
Å være en ”moderne” muslim er å kjøre motorsykkel der sjalet flapper under hjelmen.
X: Malaysia online
I had the pleasure of spending a few compact days in the multicultural Malaysia in the beginning of December. With a visit in historical Melaka, touch of Kuala Lumpur and some top care hosting and guiding around Kajang from Darshini’s family, it had to be good.
Malaysian Mix
Melaka
Kuala Lumpur
-------
Privilegiet om å bruke et par dager i multikulturelle Malaysia ble meg sjenket i starten av desember. Og med et besøk i historiske Melaka, et glimt av Kuala Lumpur og maks omsorgsfull bevertning i og guiding rundt Kajang av og med Darshinis familie, måtte det bare bli bra.
Malaysisk miks
Melaka
Kuala Lumpur
X: Shoots from India / Skudd fra India
I came to India a month ago today. I left December 14th. Within that week I got a tiny taste and major impressions, of the vast country. Thanks to Aditi, her familiy and friend Tunna, I experienced culture, history, architecture and fun which will remain within me forever. For you, I hereby offer you to view some of the pictures I took.
Delhi
Jodhpur
Jaisalmer
-
Camel safari
-----
Jeg kom til India denne dagen for en måned siden. Jeg forlot igjen den 14. desember. I løpet av den uka fikk jeg en bitteliten forsmak av det enorme landet, men nok til digre inntrykk. Takket være min venninne Aditi, hennes familie og venninne Tunna, fikk jeg oppleve kutlur, historie, arkitektur og moro som vil vedvare i meg for alltid. Herved tilbyr jeg noen av de bildene jeg tok på veien.
Delhi
Jodhpur
Jaisalmer
-
Kamelsafari
Operasjon handikap(p)et
Min skavank har vært stadfestet siden slutten av grunnskolen. Da kom diagnosen; jeg er nærsynt. Den gang -0,5 som snart ble -0,75. De siste par årene har det vært mellom -1,75 og -2. Er det fordi vi har så utrolig gode hjelpemidler for øyet, at svaksynte ikke anses som handikappede om de ikke er på randen til å bli blind? Uten hjelpemidlene kontaktlinser eller briller, ville livet mitt vært relativt tøft. Hva gjorde de i gamle dager? Min jordlige helt, Leonardo da Vinci, var førstemann med linsen forresten. Dette var rundt det femtende århundreskiftet. I dag har teknologien avansert til at enkle operasjoner kan fjerne all anormalt syn. I Norge er problemet prisen. Nærmere 30.000 kroner koster det for at jeg skal se normalt igjen. Heldigvis har også transportbransjen kommet seg de siste hundre årene, og en flyreise til Bolivia er overkommelig for de fleste med vestlig økonomi. Her koster samme inngrep under en tredjedel av prisen. En pris jeg er villig til å betale, og på lang sikt tjene inn i dyre dommer, for et enklere, mer praktisk liv. Inntil videre må jeg understreke at jeg er alt annet enn flau over å være handikapet.
Gladgjørende elementer 2
De første 25 punktene ble publisert litt inn i fortida.
Tenk på punktene ett for ett, før du leser videre.
Hvert enkelt genererer en liten (eller større) glede!
26. Å tilfeldigvis overhøre noen si noe fint om deg
27. Å våkne opp og finne ut at du kan sove lenger
28. Ditt første kyss (enten det aller første, eller med en ny partner)
29. Å få nye venner, eller at være sammen med de gamle
30. Å leke med ditt kjæledyr
31. At noen grer deg i håret
32. Søte drømme
33. Varm kakao
34. Kjøreturer med gode venner
35. En høy gyngetur
36. Å pakke gaver inn og legge dem under juletreet
37. Å synge riktig høyt, når du er helt alene uten å føle deg dum
38. Å gå til en riktig god konsert
39. Å få øyekontakt med en lekker fremmed
40. Å vinne et veldig viktig spil
41. Å bake småkaker (eller kake)
42. Å få tilsendt hjemmebakte kaker av en venn
43. Å være sammen med gode venner
44. Å se dine venner smile og le
45. Å holde din kjære i hånden
46. Å møte en gammel venn og innse at noen ting aldri forandrer seg
47. Å kjøre i en stor rutchebane igjen og igjen
48. Å se uttrykket i noens ansikt når de åpner en meget fin gave fra deg
49. Å se solen stå opp
50. Å gå ut av sengen hver morgen, og være takknemlig for enda en flott dag.
"Venner er stille engler som løfter oss opp,
når våres vinger har problemer med å fly"
E: Did you know...? Part 2
THINK YOU KNOW EVERYTHING?
This is the second part of bunch of interesting-to-know facts (by the contents most likely written in the US). The
first part was published a while ago.
¤ A dime has 118 ridges around the edge.
¤ A cat has 32 muscles in each ear.
¤ A crocodile cannot stick out its tongue.
¤ A dragonfly has a life span of 24 hours.
¤ A goldfish has a memory span of three seconds.
¤ A "jiffy" is an actual unit of time for 1/100th of a second.
¤ A shark is the only fish that can blink with both eyes.
¤ A snail can sleep for three years.
¤ Al Capone's business card said he was a used furniture dealer.
¤ All 50 states are listed across the top of the Lincoln Memorial on the back of the $5 bill.
¤ Almonds are a member of the peach family.
¤ An ostrich's eye is bigger than its brain.
¤ Babies are born without kneecaps. They don't appear until the child reaches 2 to 6 years of age.
¤ Butterflies taste with their feet.
¤ Cats have over one hundred vocal sounds. Dogs only have about 10.
¤ "Dreamt" is the only English word that ends in the letters "Mt."
¤ February 1865 is the only month in recorded history not to have a full moon.
¤ In the last 4,000 years, no new animals have been domesticated.
¤ If the population of China walked past you, in single file, the line would never end because of the rate of reproduction.
¤ If you are an average American, in your whole life, you will spend an average of 6 months waiting at red lights.
¤ It's impossible to sneeze with your eyes open.
¤ Leonardo Da Vinci invented the scissors.
¤ Maine is the only state whose name is just one syllable.
¤ No word in the English language rhymes with month, orange, silver, or purple.
¤ On a Canadian two dollar bill, the flag flying over the Parliament building is an American flag.
