X: Strange/Finurlige Sindre
From the last moths of self-scanning, I implore to share two eccentric contradictions with my self.1) My reading of literature beyond study, religion, e-mail and news is like sunny desert sand. Still I have this great urge to write and express myself. From where are all these thoughts and impulses coming? Secondly, what opportunities am I missing to state thought-through thesis? I might be overestimating the power of an enrichment in philosophy, factual prose and literary matter, but reading increases you.
2) On a scheme of my characteristic, I would tick “humble.” A need to show off, brag or draw attention arises extremely rarely. Simultaneously there is frequently an itch to ask various acquaintances if they wan to see, hear, taste or participate on stuff I have made or performed. I like to share units like time, food and gifts. Maybe this craving is an extension of a principle about not keep things to oneself?
----
Fra siste måneders selvskanning, ønsker jeg å dele to motsetninger med meg selv jeg finner finurlig.
1) Jeg leser ufattelig lite utenom skolebøker, religiøse skrifter, e-post og noen nyheter. Likevel har et muligens unormalt stort behov for å skrive og uttrykke meg. Hvor kommer disse impulsene og tankene fra? For det andre; hvilke muligheter ville jeg hatt til veloverveide teser med litt filosofi, saksprosa og noe skjønnlitteratur?
2) Ydmyk kunne jeg krysset av på et skjema over mine egenskaper. Jeg føler ekstremt sjelden et behov for å vise meg frem, skryte, eller tiltrekke meg oppmerksomhet. Samtidig gror det stadig et behov for å spørre om ulike bekjentskaper ønsker å se, høre, smake eller delta på ting jeg har produsert eller prestert. Jeg liker å dele enheter som tid, mat og gaver. Kanskje dette behovet viderefører et prinsipp om ikke å holde ting ene og alene til seg selv?
<< Home