X: Group-friend/Gruppevenn
I am blessed with many friends. Good friends. But these social connection points have not really ever come in groups except through arrangements like sportive teams, Christian groups or school classes. The last couple of years I have every so often kept returning to this thought of a group of friends. A small, central unit where everyone know each other well – and that is not because one is placed or organized that way due to common interest or education.In Australia is where I have had my debut as a ”group-friend”. True, my circle of friends was shaped on the grounds of the fact that we initially all lived in the same college. There is no automatic connection however, that would make an assembly of 11 persons find each other in a residential body of 300+ students from all over the world.
Darshini and Cherrine are from Malasyai, Kele comes from Botswana, Aditi belongs to India, Flavia is clearly Meixican, Belle’s base is in the States (and partly Thailand), Ahdhu and Mabru have citizenships from the Maldives, while Will, and in many ways Sejal, are the natives among us. The six first mentioned have made up the core together with me.
This bunch meet up frequently in different combinations, settings and fellowships. From an early stage the convention is that if you ask one, you ask’em all. I truly enjoy this experience, where we all are well tuned in with one another, and the comradeship is close. Half of us are leaving after this semester, so we are already speaking for a reunion – in addition to weddings – 10 years down the track.
For the record, I would like to state that I have good, close friends in James (Australia), Chido (Zimbabwe), Wei (Malaysia) and Miriam (Australia). These are all “individual friends” though.
----
Jeg er velsignet med mange venner. Gode venner. Men disse sosiale kontaktpunktene har i grunn aldri kommet i grupper utover sportslige lag, kristne grupper eller skoleklasser. De siste årene har jeg nå og da vendt tilbake til denne tanken om en real vennegjeng. En liten, sentral enhet der alle kjenne hverandre godt – og det ikke er fordi man er plassert eller organisert sammen på grunn av felles interesse.
I Australia har jeg fått min debut som gruppevenn. Min vennekrets ble riktignok formet på grunnlag av det faktum at vi i utgangspunktet bodde på samme sted (Chisholm). Men det er ingen automatikk i at en samling på 11 personer finner hverandre i en bomasse på rundt 300 studenter fra hele verden. Darshini og Cherrine er fra Malaysia, Kele kommer fra Botswana, Aditi hører hjemme i India, Flavia er utpreget meksikansk, Belle tilhører USA, Ahdhu og Mabru har statsborgerskap fra Maldivene, mens Will og på mange måter Sejal er de innfødte av oss. De seks førsnevnte har sammen med meg vært en del av kjernen.
Denne gjengen møtes til stadighet i ulike kombinasjoner, settinger, og fellesskap. Tidlig ble det en konvensjon at om en ble spurt, blir alle spurt. Jeg liker denne opplevelsen svært godt, hvor vi alle har en god tone og et behagelig nært fellesskap. Halvparten av oss forlater etter dette semesteret. Vi snakker allerede om en gjenforening – bortsett fra diverse bryllup – om 10 år.
Nå må det nevnes at jeg har nære venner i for eksempel Chido (Zimbabwe), James og Miriam (Australia), og Wei (Malaysia), men disser er på individuell basis.
<< Home