Skoleslutt og sånn
Denne uka markerte slutten for karakterpåheng for spanskformidling. Tirsdag skrev jeg meg ferdig og torsdag pratet jeg meg til slutten av eksaminering i dette salsaspråk nummer én. Nervespinn var delvis ikke på sin plass, da nivået i undervisningen er høyere enn hva som forventes i testefasen. Med andre ord; eksamenene var ikke så verst, og på muntligen var karaktersettinga høyere enn forventet. Uavhengig av resultater, var det en real utladning å være ferdig.
I går var også siste skoledag på La Trobe frem til neste semester 28. februar (!). For min del gjenstår kun et essay med deadline 8. november og en eksamen 11. november. Ti dager senere starter min aldri så lille "verdensturne". I dag og i går tar jeg derfor livet med ro for en gangs skyld.
Onsdag var jeg 22,5 år på dagen. Hvorfor dette blir så ukonvensjonelt å nevne etter barndomsårene er meg i grunn en liten gåte.
Neste semester kommer jeg sannsynligvis kun til å ha tre journalistfag. Det vil kun utgjøre ni timer i uka. Men jeg håper fortsatt på å bytte et av fagene med avispraksis i lokalavis i Melbourne. Litt kontorhopping ga grønt lys for muligheten til å søke plass, uten garanti for å få innvilget plass. Dette vil kreve 120 timer gratis arbeid, og haugevis av journalistlærdom på mitt andre språk.
X: Visual news / visuelle nyheter
As you can see by the picture menu, there are quite a few new pictures in new or updated folders. Enjoy. The new motives involve a little scenery, but mainly people in various settings.
Billedmenyen vitner om friske, nypubliserte kameraskudd. Hovedvekten av motivene tilfaller folk og fe fra ulike settinger, men litt La Trobe natur har også fått en egen mappe.
X: Comments / Kommentarer
The
guestbook has already been around for a while. Please drop a few lines if you haven't already. Based on a suggestion yesterday, I was encouraged to let there be comment possibilities for each individual posts. This is a test period. So, if you'd like to go on (constructive) critizicing whatever note I put up.
Gjesteboken min har vært tilgjengelig en god stund. Skriv gjerne noen linjer om du ennå ikke har gjort det. Motivert av et vennskapelig tips, har jeg åpnet for kommentarmuligheter på hvert individuelle notat jeg publiserer. Så for en prøveperiode har du nå muligheten til å (konstruktivt) kritisere hvilken ytring som helst.
E: Small important things 2
¤ My update absence is caused by spare time disappearance. With only one more week of school, including written and oral Spanish exam and an analysis in journalism production workshop, the work pressure floats sky high here down under. A major essay due November 8 and my one and only exam the 11th is not forgotten either.
¤ Today was a D-day. I received my worst grade ever; D+, on a listening comprehension test in Spanish. The speaker volume was appropriate during the test, I could hear, but it was still as if I couldn’t listen. Speedy Spanish which make you think of you the words and phrases you don’t know – and boom; you missed a paragraph. Except for 1,5 mini exceptions (C’s on some minor tests several years ago), I’ve never been below B, which made the impact severe. A run reassured me that it’s all about what you learn and not grades that do matter.
¤ A floor dinner tonight with lasagne a la Luke, a fish dish with rice a la Yutaka, a cabbage dish a la Wei Giap and Norwegian porridge filled stomachs and minds with good stuff.
¤ Shark Tale is an animated recommendation if you get a chance to see it.
¤ Yesterday I dropped by Chisholm’s sport galla after the Chisholm Bible study for about 20 minutes. Five seconds after arrival they announced my name and gave me a diploma as runner up for the Boys’ squash (I played for Chisholm in a tournament earlier in the semester). Talking about timing.
¤ My digital life, including pictures, music and various documents, fills 3 DVDs. I did a computer back-up the other day. Since March 2003 when I purchased my digital camera I’ve taken over 10.000 pictures (6GB) (that I haven’t deleted).
¤ My fellow Christian peers in Australia are in average somehow more / different dedicated to Christ. I like that, and it makes me really conscious about how I really want to take God more seriously into my everyday and everything.
E: Small important things
¤ Sunday the 17th was year since my last relationship, with Eva-Maria Ille, came to an end after 1012 days. Here comes a heart drop from that day.
Twelve months are gone, I’m all alone.
How could it be, you’re not with me.
Massive clichés due to language’s limitations,
Yet grief occurs regardless of word replication.
It’s over, but there are inner shades.
Actual feelings do not do charades.
An eye for an eye, a girl for a heart.
I moved on, but still need a kick-start.
¤ A funny episode took place when I donated B+ blood a while ago. Just as I was about to get up from the liquid bank chair, the blood bank called to tell me that I was eligible to give again. After a few moments of mutual laughs, they updated their stats.
¤ My Godfather died October 13th. We were not that close, which made the event less emotional. But I was often assured that I was important to him. That he prayed for me. That made the news significant.
¤ The 12th I’d been in Australia for three months. I’ve asked myself if I’ve really had time to think through how and what I am since I came. I’m been a doer more than a thinker
¤ Flavia had her 21st (birthday) on the 10th. This was celebrated with a beach trip to beautiful St.Kilda close to downtown Melbourne.
¤ The around-the-world trip is coming gradually closer. So are the increasing expenses, even before I leave. Typhoid and yellow fever vaccination and malaria tablets are purchased, in addition to the tourist visa for India. Still, I have yet to experience a feeling of wasted money related to travelling. I doubt that it will happen.
D-dag
I går tenkte jeg på lage en slags oversikt over snåle/spesielle ting jeg har gjort, og når jeg gjorde første gang. Min første oppføring er min livs dårligste karakter. D+. På en høreforståelsesprøve i spansk. Høyttalervolumet var tilstrekkelig under prøven tirsdag, men det var som jeg ikke hørte allikevel. Den kjaptflytende spansken suste forbi mens jeg hang meg opp i ord og uttrykk jeg ikke forsto – og vips var enda et avsnitt over. Jeg visste svarene var dårlig, men så vidt over 50% var et slag under kneskåla. Mine føtter brakte meg av gårde på joggetur kort tid etter skoleslutt, for å påminne meg om det faktum at i bunn og grunn er det er hva slags kunnskap og ikke hva slags papirer en sitter igjen med som betyr noe. Men et så stort karakterfall (med 1,5 miniunntak har jeg aldri hatt under B (eller karakter 4)) satte likevel en støkk i meg. At jeg også fikk A+ på en skriftlig test betød lite.
”Etasjemiddag” var heller en opptur. Norsk risgrøt, lasagne, fiskerett med ris og kålrett ga nok næring til de åtte av ti beboerne som møtte opp.
Belle, Aditi, Kele og Will kom innom for å titte på Shark Tale. En herved anbefalt animasjonsfilm.
Tanker om tro
Useriøs tanke: Billedlig sett kan man si at Gud ønsker et ”ekteskap” med oss. Mange mennesker er helt oppslukt, ”gift” med andre ”guder” som penger, massemedier (TV), alkohol, egoisme etc. Kan man da spørre om Gud oppfordrer til ”utroskap”?
Bønnesvar: På onsdag mottok jeg et beleilig bønnesvar. Tirsdag forlot jeg spanskboka på vei til neste forelesing. Etter oppdagelsen en halv time senere, fant jeg den ikke verken hos foreleser, i klasserommet eller i resepsjonen. Så fikk jeg vite at spanskmedstudent Hanne fra Norge angivelig hadde tatt vare på den. Disse ryktene ble avkreftet av vedkommende like før bibelstudiet onsdag. Litt på slump, spurte jeg igjen i spansk/språkresepsjonen og fikk vite at boka hadde ankommet like etter min forrige forespørsel dagen i forveien. Gledelig.
Useriøs tanke 2: Hvis Gud lagde oss, og så elsker oss over all forstand – gjør det Ham til en materialist?
Dedikert: De australske medkristne jeg har støtt på her er hakket mer seriøse om helhjertet tjeneste enn tilfellet er for mange av mine norske søsken i Ånden er inntrykket i alle fall gjennom Bundoora Presbyterian Church. Neimen om jeg vet, men sant er det i alle fall at jeg ikke er like hengitt som jeg ønsker. Jeg er et godt stykke unne å praktiserer fullt ut det jeg sier og står for, noe mange kristne her tar med på ordet.
Tabloid: Forrige onsdag ble alle på Chisholm Bible study bedt om å oppsummerer Romerbrevet 5, versene 1-11. Jeg tok en journalistvri:
Blood donor fills heavenly bank and provides Godly interest instead of eternal bankruptcy.
Denne uka var det Rom 6:
The eternal baptism gift contains a complete spiritual makeover from death to life (through death). The master key is given from sin to righteousness.
Frelseforklaring: En kort samtale med chaplain Peter Leslie forrige fredag satte tankene i sving som vanlig. Han er svært ærlig og rett på sak; utfordrer alltid på hvordan jeg skal gjøre en forskjell mens jeg er i Australia.
For øvrig tror jeg endelig at jeg forstår hvordan Jesus kunne ta syndene for alle før, nå og i framtida. Jeg har ikke hatt problem med å akseptere at Jesus døde og sto opp igjen, at det faktisk skjedde, og at det var nødvendig å få syndene tilgitt for å kunne komme til Himmelen der Gud, som er perfekt og hellig ikke tåler synd. Men hvilke bestemmelser som sa at Jesus kunne gjøre alt godt en gang for alle en gang for 2000 år siden har vært litt mer vrient. Følgende innsikt hjalp mye på veien (sikkert gammelt nytt for mange):
Kun Gud kan dømme, derfor er det kun Gud som kan tilgi. Gud er vår far. For ham var Hans egen sønns død tilstrekkelig straff for at vi skulle få gå fri. Jesus tok vår plass frivillig, ble en innbytter, da Han innså at vi ikke kunne vinne kampen uten ham. For å bli frelst, må vi ta imot gavepakken med Jesus som matchvinner.
Ukeløp
Enda en uke er som sunket i kengurumammaens lomme. Presset er massivt med kun to ukers undervisning gjenstående. Våkenettene blir lengre, og mobilalarmen setter inn tidligere for hver en dag som går. Utdanning er fascinerende, og det er godt å lese den siste pensumsiden i hvert av fagene, men pusterommene er reduserte. Innimellom slagene prøver jeg å presse inn litt deltidsarbeid for dinside.no og en og annen joggetur.
Forrige lørdag spilte jeg endelig fotball igjen. Et knippe kirkegåere lånte universitetets gymsal.
Da klokka bikket søndag, ble Flavia 21 år, som ble feiret på realt vis. Etter søvn og kirkegang for meg, Darshini og Kele, tok gjengen (inkludert Belle, Aditi, James og Cherrine) turen til fascinerende St.Kilda, en praktfull bydel litt utenfor sentrum med lange strandlinjer. Her ble det badings, liksomstudier (vi tok alle med skolebøker) og sosiale takter under blå himmel og hete bølger. Gaute Heggen, tidligere OSI volleyballmedspiller, bor der nede, og tok del i fellesskapet for en stund.
Mandag fikk jeg et brev fra Mamma. Håndskrift er kraftige og gledelige saker.
Tirsdag donerte jeg blod. I det jeg var i ferd med å forlate giverstolen, ringte blodbanken til mobilen min og sa jeg var klar for å gi blod igjen. Det ble en del latter i begge ender da jeg fortalte om den ferske væskedonasjonen fra venstrearmen. De gikk med på å oppdatere informasjonen og gi meg litt oppsamlingstid.
Utgiftene til reisen baller på seg allerede før den har begynt. Onsdag tok jeg gulfeber- og tyfoidvaksine og i går søkte jeg turistvisum for India. Tross økende summer, eier jeg ikke et sekunds tvil på at turen vil bli verdt hver en australsk cent.
På tirsdag hadde jeg vært i Australia i tre måneder allerede. Det er rart å tenke på hvor fort tida går. Og førstkommende mandag er det en måned til jeg forlater Melbourne for tre måneder.
Today I purchased the most expensive
ticket in my life. 22 flights. Stops in 8 countries. Insanely amazing even before it has begun. November 21st I'll go to Cairns (Coast of north Queensland with the Great Barrier Reef). November 29th I'll head to Singapore. After a few days I'll take a bus to Malaysia, look around and visit Darshini, if not more. Just after 8th of December starts, I'll land in Delhi where Aditi and Sambhav will take care of me. 14th of December I'll end up in Oslo. The 17th I'll fly home to my family up north. 13th of January I'm back in our capital and around the 16th I'm in Sao Paulo. I met some Brasillians during my exchange year in the US, and now I finally get a chance to visit them. Eight days later I fly out from Rio de Janerio to an airport close to Bolivia. La Pas is the city I'll spend around three weeks learning Spanish, doing some social/aid work, and meet up with some missionaries I know from Norway. Due to carnival time, I have to go through the US on my way down under. One day's wait in Los Angeles might be taking place by the beach rather than inside the airpot. Then Auckland (NZ) gets the honour of being the last destination before Australia reenters my presence. From my arrival February 25th, I have three days before school starts again.
I dag kjøpte jeg min dyreste
billett noensinne. 22 flyturer. Stop i 8 land. Sinnsykt rått selv før det har startet. 21. november letter jeg til Cairns (nordøstkysten med Great Barrier Reef). 29. november går turen videre til Singapore. Etter en dag eller to burde jeg ha klart å finne en buss til Malaysia. Her vil blant andre Darshini etter hvert være hjemme på sommerferie. Så snart desember klinker 8, vil Aditi og Sam(bhav) ta hånd om meg i Delhi-traktene. 14. desember er det meningen at jeg er tilbake til Oslo. 17. flyr jeg til Bardufoss og vender ørene mot hjemlige Brøstadbotn. 13. januar snur reiseretningen. Ut av Oslo bærer det 15. januar og en gang dagen etter setter jeg mine ben i Sao Paulo. En uke senere går et annet fly fra Rio de Janerio med Sindre i, mot bolivianske trakter. Her, i La Pas, skal jeg tilbringe drøye tre uker i spansklære, hjelpearbeidsoppdrag og misjonærbesøk hos Sverre og Britt Elise Mangrud. Grunnet karnivaltider har jeg intet annet valg enn å reise down under via de forente statene. En hel ventedag i Los Angeles blir forhåpentligvis tilbrakt på stranda foran flyplassen. Auckland (New Zealand) er siste rasteplass i et fåtall dager før Australia igjen er en del av nåtiden. Tre dager etter ankomst begynner skolen igjen.
E: Down(under)loaded
Last week was supposed to be a break from school. To me it was more a mend to Australia. No relaxation, but a lot of recreation. I’m left with less money, a few postcards, about 400 digital pictures and loads of impressions that will always remain within me.
Read and see all about it from the menu to your right.
Arriving late on Saturday night, gave me Sunday to complete a presentation for Monday. It went really well, but I had to sacrifice the chance of meeting Melissa and Live, to friends from my hometown in Norway currently studying in Adelaide. They were in Melbourne till Monday only. A real down.
And the so-called break is just as much a week of doing school work without having to attend lectures. Or so it feels being back without having done anything while away. The stacks of assignments, essays, quizzes and readings will not make the remaining weeks a walk in the park. There are only three of them left though before the exam period.
E: THE harbour and a capital
Straight from the flies, Alice Springs had loads, the two explorers, Belle and I, flew to Sydney on Tuesday. To do a city packed with sites, views and 4 million people in 3,5 days is far too little, but we still profited tons from it. Our hostel in the suburb Kings Cross was named “The Funk House” and really lived up to its name. The majority of our time was dedicated to consume Sydney through sight, hearing and taste. A three-day Sydney Pass gave us access to all local subways, trains, ferries and busses. During the day the Sydney explorer and the Bondi explorer covered much of the central mainland with commentary and frequent stops at the different sites. Crossing the bridge by foot, visiting the Museum of contemporary art, strolling Hyde Park, have a glance at Bondi beach, shopping downtown and visit the Chinese Gardens were also on our itinerary. The night was spent viewing the Sydney harbour, Darling Harbour, the Rocks and other parts of the city in night-light. The ferries and their harbour cruises were pursued day and night, providing great views of the city. A trip to Manly and its beach took a few hours too.
Friday’s visit to the Blue Mountains was a bit of a down. The weather was pretty lousy throughout the time in Sydney, but we still headed off for the 2-hour train ride early in the morning. That day we learned that when it’s cloudy and overcast in Sydney it is foggy like mash potatoes with the Blue Mountains. We saw very few meters ahead of us and missed out on all the sites. To top the experience, we insisted to go on the one hour guided trolley tour around the area where the driver asked us to use our imagination as we went along.
We still had a super time, and later that night we took the night cruise in Sydney before going out with Daniel, Flavia, James and Ahdhu – ending up at the Stars Bar.
Saturday morning provided a rush to the central station for the Canberra bus. Three hours later the capital of Australia was in sight. Canberra is nice, pretty and tidy. The city can be observed in a tightly packed day. We had six-seven hours. A sensational
flower exhibition, the well-known parliament building and the National Museum of Australia were the attraction we gave a go within our visiting hours.
Helen Bell, an acquaintance through church, was so lovely to bring us safely home from Melbourne’s airport. A good hour after arrival I met Belle again in the laundry room. It’s funny how a travel change - or strengthen - relations.
E: Rocks around the clock
Friday the 24th me and Belle, this Americanised Thai girl who’s a part of my close network in Australia, took off for Alice Springs; a gathering of accommodation, nutrition and tourist information. The view from
Anzac Hill and the kangaroo meat purchased at the local grocery store weren’t too bad though.
5:50 AM into Saturday a three day rocking adventure began. 15-16 other budget globetrotters filled “the Wildway” bus. Already the same afternoon we had climbed the 346 meters to the top of the biggest rock (monolith) in the world; The Uluru (
Ayer’s rock). The aboriginals prefer that you do not ascend the rock, disobeying their own laws and culture. I still went, with a nagging bad consciousness all the way. I felt as if I was too close not to go. The rock itself is not holy/sacred, only certain parts of it (where we did not go). The view from the top is really a notch greater than what your senses are capable of grasping. The sandstone has a 9,4 km circumference and scientist guess it might go down about 6 km under the ground. Watching the sun rise next to it the following morning was incredible. The path of the sun repeats itself every single day, yet one can never get tired of it.
The nights between the sights/sites were spend at the trillion star hotel, as tour-guide Danille put it. We slept under open sky with a moon on it, in swags – these sleeping bag bags – and truly loved it.
A picture of the Olgars (or Ayer’s rock for that matter) is like an autograph. It might be nice to look at, especially if the origin is famous, yet it can never provide you with the experience of actually meeting the highlight in person.
“Valley of the Winds” is a few hours walk in complete stone fascination; you’re stoned so to speak.
The width span of the motives exceeds those of the lens. And the effect of the impressions outdo what a picture is able to project.
So is the case with Kings Canyon, the last visit on the last day (Monday). Humongous rocky towers shaped by rivers and wind covered a good eyeful or seven. The memory stick fought with maximum capacity. My memory knows it will never be able to part with the impressions of this tour.
Back in Alice Springs we packed and then headed for dinner with most of the rest of the tour group.
BTW: The Sydney/Canberra synopsis is coming soon
X: New pictures: Mid semester break / Skoleferiebilder
My incredible experiences from my mid semester break are partly presented in text on this page. The pictures can too do much of the talking.
Mine utrolige opplevelser fra midtsemesterferien finnes i omfattende tekstversjon. Bildene kan også kommunisere.
Alice Springs
Red Centre Rock safari
-
Ayer's rock
-
The Olgars
-
Kings Canyon
Sydney
Sydney 2; the harbour bridge, the opera house and sydney seen from the sea
Canberra
BTW: some techincal difficulties have removed many of my meny items on the right hand side (links, pictures, guestbook etc). This should be up running again tomorrow).
PS: tekniske problemer har fjernet sentrale deler av min meny (på høyre side); blant annet bilder og lenker. Disse er forhåpentligvis tilgjengelig igjen en gang i morgen.
Canberra
Turen er over. Proppfull av inntrykk og bilder vender vi fornøyde tilbake. Vel reist.
Vi stresset oss til bussen, sa forvell til Sydney. Tre timer senere rullet vi inn i hovedstaden. Canberra er koselig, pent og ordentlig. Byen kan strengt tatt observeres på en dag. Vi hadde drøye 6 timer. En sensasjonell
blomsterutstilling, den velkjente parlamentsbygningen og det nasjonale museet var høydepunktene vi fylte oppholdet med.
Helen Bell, en bekjent gjennom kirken, brakte oss trygt fra Melbournes flyplass til Chisholm College etter flyreisen var omme. En drøy time etter ankomst traff jeg Belle igjen ved vaskemaskinene. Det er merkelig hvordan en reise forandrer, eller forsterker, relasjoner.
Grått blåfjell
Nok en morgenbrå start satte oss tidlig av gårde mot
Blue Mountains. Med små margin misset vi første toget, men var fremme rundt klokken 11 – nesten to timers toging fra sentrum av Sydney. Problemet var regnværet som ved Katoomba (stedet for den
spektakulære steinmassen) opptret som overskyet og tåkete. Alt vi kunne se mellom dråpene var grå luftdeig. Mest på trass tok vi likevel en guidet rundttur der sjåføren flere ganger ba oss bruke forestillingsevnen / fantasien.
Noen timer senere var vi tilbake i sentrum. For 8 dollar klipte jeg håret på 10 minutter hos en herrefrisørkjede ved Queen Victoria Building. Kjapt og effektivt.
Middagen ble forberedt i går, fortært i dag, og etter litt pakking og presentasjonsjobb, var det igjen ut på livet. Et kveldscruise over havnen/fjorden, ga herlige motiver og gode inntrykk, men dårlige bilder på grunn av blits, regn og bevegelse.
Ahdhu ventet på oss ved ankomst Circuluar Quay. Det gjorde ikke James og Flavia som ga oss veibeskrivelser både hit og dit. Vi endte opp ved Town Hall, der Daniel også troppet opp. Mye titting og vandring etter utsteder ble forsert før vi endte opp på Star Bar til RnB / Hip Hop musikk og god stemning. Tidligere var vi innom et hotell med umusikalsk rytmedisco.
