X: In between / Imellom
The sun hasn’t set since I came home (four days ago). Midnight sun, clear sky, blue sea and land dressed in green are delights for the eyes. The tallest mountains are still spotted with the white of the winter, but the temperature is lovely at bathing water level. Today Brøstadbotn (my home) has close to 30 degrees Celsius, and the temperature barely drops under 20 at night. One can go play soccer or take a swim any time. It takes time to get used to all the light, and time and time again I’m surprised when I look at the watch and realise how late (or early) it is as nature does not give a proper indication of what time of the day it is. The myth of the cold north is shattered.My thoughts have set down under heaps since I stepped on Norwegian soil again. Barbeque, kangaroos and most of all close relations generate grief in my system. As I indicated in “Farewell joy”, Melbourne is the one spot on the planet with the highest concentration of Sindre-friends. That causes bad weather inside.
Norway is a beautiful, well-functioning country. This is where I have grown up, know the culture and language the best, and this is where I’ll always be from. Yet, even if it was close to a bliss returning home, the emotional obstacles of leaving Australia levelled the happiness to about zero. The arrival at Oslo International Airport did not take place with great enthusiasm, nor with great disappointment. It was ok.
The first couple of days were spent in our capital (Oslo). Here I met up with a few well-acquainted buddies, including my best friend, which provided me with good moments. I have also taken care of the close-to-25-kg boxes I shipped from Melbourne through a freight company.
Here at home, north of the polar circle, I have been reunited with my family, ran into several mates, played some beach volleyball, arranged with my night shifts for the summer (living assistance), prepared a bit for the wedding where I’ll be the best man, organized a bit with studies and housing for the fall (master studies in media (if I get in)). The days have gone by like crazy, I have been busy, but feel like I’m in some kind of vacuum. I am doing good, but I’m not 100% present. I am positive, but not as active as usual.
I believe I am in some kind of in-between stage. A situation where something is left behind, something needs to be processed, something happens and lots are waiting to take place soon. Important choices are ahead and the future depends a fair bit on these. Fortunately I am calm. I put everything in God’s hands which gives me confindance that I’m in the right place.
Thailand, by the way, was a groovy place to be. I am very pleased for the time in the heat, for traveling, experiences and friendships. It was a great transition between Australia and Norway.
---
Sola har ikke gått ned siden jeg kom hjem. Midnattssol, blå himmel, blått hav og grønnkledt fastland er en fryd for øyet. De høyeste fjellene har flekker av vinterens hvite, men i badevannshøyde er temparaturen er storfin. I dag er vi tett oppunder 30 grader i skyggen, temperaturen er knapt under 20 grader natterstid. Det tar litt tid å venne seg til alt lyset, og jeg bli stadig vekk overrasket over hvor sent det er, da naturen ikke gir noen reell indikasjon på hvilken tid på døgnet det er. Mytene om det kalde nord slås sønder og sammen.
Tankene har gått mye down under etter at jeg hadde norsk jord under skoene. Grilling, kenguru, men mest av alt tette relasjoner skaper savn i kroppen. Som jeg indikerte i ”Farvelglede” er Melbourne det stedet i verden med høyeste konsentrasjon av Sindre-venner. Det skaper uvær i mitt indre.
Norge er et vakkert, velfungerende og trygt land. Det er her jeg har vokst opp, kjenner kulturen og språket best, og her jeg alltid vil komme fra. Men selv om gleden over å returnere til fedrelandet var stor, var nedturen over å forlate Australia såpass stor at jeg tror jeg kom ut omtrent i 0. Å ankomme Gardermoen skjedde ikke med stor entusiasme, men heller ikke med skuffelse. Det var helt ok.
De to første norske dagene ble brukt i i hovedstaden. Her traff jeg traff jeg gode bekjentskaper, inkludert min beste venn, som ga mersmak. Jeg fikk også tatt hånd om de nesten 25 kiloene jeg sendte med et fraktselskap fra Australia.
Her hjemme nord for polarsirkelen har jeg blitt gjenforent med min familie, truffet mange kjente, spilt litt strandvolleyball, fikset nattevaktsskiftene for sommeren (hjemmetjenesten), forberedt meg noe til bryllupet jeg skal være forlover i, styrt mye med studier og boplass for høsten (mastergrad i medievitenskap (om jeg kommer inn)). Dagene har gått unna, jeg har vært travel, men føler meg litt i et vakuum. Jeg har det bra, men er ikke helt til stede. Jeg er positiv, men ikke fult så energisk som vanlig. Jeg har overskudd, men ikke så mye energi.
Jeg kaller det en slags smellomtilstand. En situasjon der noe er forlatt, noe må prosesseres, noe skjer og mye venter. Viktige valg foreligger og framtiden avhenger mye av disse. Heldigvis er jeg rolig. Jeg legger alt i Guds hender, og vet med det at jeg er på rett sted.
Thailand var for øvrig et prima sted å tilbringe tid. Jeg er svært glad for tiden i varmen, til reising, opplevelser, og vennskap. Det ble en god overgang mellom Australia og Norge.
<< Home