Stolt sønn
Normalt gjengir jeg ikke private mail i offentlige forum. Men når jeg har skrevet den selv, og den på en kort og spontant måte uttrykker min respekt og takknemlighet for mine foreldre, velger jeg å gi ordene en webadresse. Mailen er fra 10. april. Advarsel: Teksten er på dialekt.Som litn vesste eg ikkje heilt ka det betydde å se opp tell nån, bortsett fra reint fysisk.
Som veslevoksn va det ikkje heilt stas å tru at andre vesste bere eller meir.
Som snart 23-år e det ingen tvil i mett hodet eller hjærte på at eg ser opp tell mine førreldra. Mamma og Pappa!
Sentrale figura i vennekretsn, kommu'n og diverse organisasjona og føreninge. Persona som tar ansvar, støtte opp og vise at det finnes vektiar ting i livet enn å bærre tenke på seg sjøll. E samfunnskjærligheit et ord?
I kontekstn av mailn eg fikk om jobbframtida di, Pappa, håpe eg inderlig at du fortsætte i prosjektigangsættarstillinga. Mæst førr din egen del. Men førr kommu'n, familien og kæm du no enn måte møte på din vei, vil dæ være så mykje du har å bidra mæ. Værdn og muligheite e tell førr å brukes!
Samtidig e d klart at den næste generasjo'n træng å læres opp tell å bli som dokker. Få ting overgår det å se at man utvide nån andre sin horisont. Deførr e eg gla at dokker har lærerutdanning i bottn.
Eg e så fysisk fjærn fra dokker førr at eg har vært så nær i verdioverbringinga som ønger. På den måtn kainn eg takke førr avstandn. Eg digge Australia. Men uansett korr langt uinna eg e, vil eg aldri neglisjere korr eg kjæm fra og korr heime e. En god del har mæ Brøstadbotn å gjøre. Men hjørnestei'n heite Karin, Ragnvald, Ingvild og Jørgen.
Så sønnelig,
- Sindre
<< Home