Chili i Chile
Et uventet stopp stgartet noe kaotisk, men endte godt (per skrivende stund). Dårlig forberedt som jeg var, antok jeg at busser og tog ville gå kvelden og natten gjennom. En antakelse basert på løse teorier fra kontakter i Bolivia.I Santiago fikk jeg vite at der ikke gikk fly i dag og at det kostet 143 amerikanske dollar. Etter ankomst flyplassen, Arica, fikk jeg vite at det ikke gikk flere busser til La Paz denne kvelden. En drosjetur senere, som kostet 2500 pesos, uten at jeg visste hvor mye det utgjorde i kroner, heller ikke om prisen var god, dro jeg likevel til bussterminalen. Da taxien, som for øvrig inneholdt to sympatiske (hvite) sørafrikanere, forlot stoppestedet, følte jeg meg relativt utfordrende stilt. Særlig da nattbussen til La Paz var full.
Sliten og trøtt trådte jeg rundt etter ”Sunny Days” – et sovested som skulle kunne prate engelsk. Jeg hadde kun adressen, men ingen jeg spurte hadde den korrekte anelse om hvor stedet faktisk lå. Etter en telefon til mine kontakter i Bolivia, Ben Tore var mannen jeg snakket med, og en visitt på det globale nettverket, tok jeg inn på ”El Mejor Ambiete Familiar” – et familiehus med en del soverom til leie.
Av alle ting huset de en pensjonert sjømann her med norsk pass. Ricardo er en kristen pensjonist jeg intervjuet og som viste vei til et matsted. Her fikk jeg en fyldig samtale, i tillegg til en kjøttrett med brød og chili. Etter retur sovehuset, kom søvnen fort.
<< Home