Ukeløp
Enda en uke er som sunket i kengurumammaens lomme. Presset er massivt med kun to ukers undervisning gjenstående. Våkenettene blir lengre, og mobilalarmen setter inn tidligere for hver en dag som går. Utdanning er fascinerende, og det er godt å lese den siste pensumsiden i hvert av fagene, men pusterommene er reduserte. Innimellom slagene prøver jeg å presse inn litt deltidsarbeid for dinside.no og en og annen joggetur.Forrige lørdag spilte jeg endelig fotball igjen. Et knippe kirkegåere lånte universitetets gymsal.
Da klokka bikket søndag, ble Flavia 21 år, som ble feiret på realt vis. Etter søvn og kirkegang for meg, Darshini og Kele, tok gjengen (inkludert Belle, Aditi, James og Cherrine) turen til fascinerende St.Kilda, en praktfull bydel litt utenfor sentrum med lange strandlinjer. Her ble det badings, liksomstudier (vi tok alle med skolebøker) og sosiale takter under blå himmel og hete bølger. Gaute Heggen, tidligere OSI volleyballmedspiller, bor der nede, og tok del i fellesskapet for en stund.
Mandag fikk jeg et brev fra Mamma. Håndskrift er kraftige og gledelige saker.
Tirsdag donerte jeg blod. I det jeg var i ferd med å forlate giverstolen, ringte blodbanken til mobilen min og sa jeg var klar for å gi blod igjen. Det ble en del latter i begge ender da jeg fortalte om den ferske væskedonasjonen fra venstrearmen. De gikk med på å oppdatere informasjonen og gi meg litt oppsamlingstid.
Utgiftene til reisen baller på seg allerede før den har begynt. Onsdag tok jeg gulfeber- og tyfoidvaksine og i går søkte jeg turistvisum for India. Tross økende summer, eier jeg ikke et sekunds tvil på at turen vil bli verdt hver en australsk cent.
På tirsdag hadde jeg vært i Australia i tre måneder allerede. Det er rart å tenke på hvor fort tida går. Og førstkommende mandag er det en måned til jeg forlater Melbourne for tre måneder.
<< Home