X: My ultrasound/Min ultralyd
To watch one’s inner self through wave reflections is special. The grey monitor is far from a plasma widescreen TV, but knowing that it is your own bone structure you are looking at, compensate in the complete experience count. I am not pregnant, but have a bad shoulder. I almost understand how incredibly exciting it must be to actually be looking for life in the mother-to-come tummy.I am not worried, but it was somewhat strange that ultrasound guy actually called another doctor to go over the gel-covered shoulder again with the scanner. I don’t know (and wasn’t told) if they found something awkward or nothing at all. The results will be given to me tomorrow.
Nor is this a minor encroach upon my economy. The ultrasound itself costs A$ 117 and every physiotherapist or doctor appointment will be at least A$ 35. Most likely it will be quite a few hours of treatment in the aftermath – if I get my injection as planned for what they up til now think is bursitis. Fortunately my insurance will (hopefully) most likely cover for (part of) this.
Additionally, I get a little strained by the health bureaucracy. The physiotherapist told me I needed ultrasound and injection. Then I had to book a doctor’s appointment for three days later where, after doing 1/3 of the exactly same as the physio did, referred me to the ultrasound. The ultrasound people weren’t available until today (Tuesday). The results I will be given at another appointment tomorrow, and most likely a new referral – this time for an injection (appointment).
Meanwhile, I am not to do any “overhead movements,” which restricts me from volleyball games. Luckily, I also play soccer, which does not affect my shoulder (as long as I do not do throw-ins).
----
Å se sitt eget indre i bølgerefleksjoner, er spesielt. Den grå monitoren er ikke akkurat plasma-widescreen, men når man vet at det er sin egen benstruktur man titter på kompenserer for totalopplevelsen. Jeg er ikke gravid, men har en dårlig skulder. Jeg klarer nesten å forstå hvor uhorvelig spennende det må være å faktisk lete etter liv i kommende mors mage. Jeg er ikke bekymret, men det var noe merkelig at personen som gjennomførte undersøkelsene på meg, måtte tilkalle en annen lege for å gjøre det samme på ny. Om de ikke klarte å finne noe galt, eller om undersøker nummer 1 fant noe han ikke burde, vet jeg ikke. Resultatene mottar jeg uansett hos legen i morgen.
Prismessig blir dette ikke noe billig inngrep. Ultralyden alene koster 117 australske dollar (NOK 572) og hver doktor- eller fysioterapitime minst 35 (NOK 171). Og det kan bli en del behandlingstimer i etterkant om jeg får min injeksjon (de tror det er ”bursitis” (vet ikke hva det er på norsk) og skuldra leges som planlagt. Heldigvis tror jeg at forsikringen min skal dekke dette – i alle fall deler av behandlingen.
I tillegg kjenner jeg på helsebyråkratiet. Jeg har hatt fyisoterapeut-sjekk som sa jeg trengte ultralyd og så injeksjon. Men får å få dette trengte jeg en leges godkjenning. Tre dager senere (fredag) fikk jeg time, der legen brukte 10 minutter på å gjøre en tredjedel av det fysioterapeuten gjorde, og så skrev under på en lapp om at jeg kunne få ultralyd. Den fikk jeg altså i dag (tirsdag). I morgen må jeg til legen igjen for å se på resultatet og sannsynligvis få en ny lapp til å bestille en injeksjonstime (som sikkert tar et par dager). I mellomtiden får jeg ikke lov til å gjøre noen form for ”overhode-bevegelser” som igjen medfører at jeg ikke kan spille volleyballkamper.
Heldigvis er jeg også involvert i fotball, som jeg kan spille uten å få skuldersmerter.
<< Home