X: Final/Siste 35
Starting tomorrow, I have 35 days left in Melbourne. I have become more and more conscious about departure lately, and the feeling does not seem to weaken. 20th of June around 4 pm, I have locked the door of Chisholm College, room 10CG, for the last time. I am superexcited about going to Thailand and 10 days later return to Norway. That is, I am ready to go. But man, I am not ready to leave yet.Even if one does not (quite) realise what you’re missing until you don’t have it anymore, obviously, I start sensing what it will be like. And I don’t like it. I hardly ever feel attached to places as such, but there are various people with whom I have bounded. This cannot be proven scientifically, but we all know it is there.
The downside about travelling is that you have to leave. Even if you stay somewhere permanently, you’ll permanently leave home or wherever you are coming from behind. The upside with living in 2005, is that any destination (somewhat close to an airport) can be reached within a couple of days. I cannot promise that I will return, but I can swear that I would like to return down under one day or more. I know this for a fact – 35 days before I leave.
---
Fra og med i morgen, har jeg 35 dager igjen i Melbourne. Den siste tiden har gjort meg gradvis mer klar over at jeg forlater snart, og følelsen virker ikke å avta i styrke. 20. juni rundt klokken 16 har jeg lukket døren til Chisholm College, rom 10CG, for siste gang. Jeg er rågira angående min forestående Thailand-visitt, og etter ti dager returnere til kjære Norge. Jeg er klar for å dra. Men gosh, jeg er ikke klar for å forlate ennå.
Selv om man ikke (helt) forstår hva man vil savne før man ikke har det lengre, naturlig nok, har jeg virkelig begynt å sense hvordan det kommer til å bli. Og jeg liker det ikke. Jeg føler meg sjelden knyttet til fysiske steder, men det er en rekke mennesker jeg har knyttet bånd til. Dette kan ikke naturvitenskapelig bevises, men vi er alle klar over dets eksistens.
Minussiden med å reise er at man må dra. Selv om man skulle bestemme seg for å forbli på permanent basis, har man allerede permant forlatt hjemme eller hvoren man kom fra. Plussiden med å bo i år 2005 er at hvilken som helst destniasjon (i nærheten av en flyplass) kan nås i løpet av et par dager. Jeg kan ikke love at jeg kommer tilbake til Australia, men jeg kan sverge på at jeg ønsker å returnere down under en vakker dag (eller flere). Dette er et faktum – 35 dager før jeg drar.
<< Home