X: Chisholm champs/mestre
It will be marvellous to crawl into bed tonight after five days of sports, lack of sleep and full-on program. But it was exceptional to win the soccer battles versus Glenn and Menzies. The first rival on campus was not much competition, but the Menzies game was hot-headed. The cold came with the darkness, as the games were delayed to after 5pm. But on the field, the temperature was high the intensity evident. A hopeless referee penalty give-away, started us off with 1 down. The half was tight, and a penalty on the other side of the field balanced the score for half time.Originally I was on my way to church at 6pm, and was to leave after the first half. I took of my jersey, and got ready to run back and take a shower at 5:45. Dodgy opponents and an incompetent referee (not as a person) did so I couldn’t help myself. I put shirt 23 back on. We won 4-1 (again). It was worth it. Unluckily, the girls lost.
I have struggled a little bit with bad consciousness after that game though, as I was supposed to bring my Malaysian friend Wei Giap (“Anderson”) to church tonight. I do not make compromises with God, who fortunately can be worshipped in various ways anytime. And Wei wanted to se the second half just as much as I wanted to play it. He’ll come next Sunday.
---
Det skal bli uendelig godt å krype til køys i kveld etter fem dager på rad med idrett, mangel på søvn og fullt program. Men det var eksepsjonelt å vinne fotballbataljene mot Glenn og Menzies. Den første rivalen på universitetsområdet bød ikke på mye utfodringen, men Menzies-kampen var ilter. Kulda kom med mørket, ettersom kampene ble forsinket til nærmere 17 på ettermiddagen. Men på banen var temperaturen høy og intensiten tydelig. En håpløs dommeravgjørelse ga straffespark til Menzies, som dermed skårte først. Omgangen var tett, men en straffe på motsatt banehalvdel ga uavgjort til pause.
Egentlig var jeg på vei til kirka til klokka 18, og tok av meg drakten og gjorde meg klar til å springe tilbake og dusje 17:45 etter første omgang. Sleipe motspillere og en inkompetent dommer (som dommer ikke som person) gjorde at jeg ikke klarte å dy meg. Jeg dro på meg trøye 23 igjen. Vi vant 4-1 igjen. Jentene tapte dessverre begge kampene.
Jeg har slitt litt med dårlig samvittighet i etterkant da jeg i utgangspunktet skulle ta med Anderson (Wei Giap Ho), en malaysisk kamerat, med på Gudstjeneste i dag. Det var verdt det, selv jeg ikke gjør kompromiss i forhold til Gud. Han kan heldigvis tilbes på mange måter til alle tider overalt, ikke bare i kirken. Og Anderson ville også se andre omgang like mye som jeg ville spille den. Han blir med neste søndag.
<< Home