Karneval i Oruro
På vei til et karneval som er blant de mest tradisjonsrike i hele Sør-Amerika; karnevalskontinentet. Selv om Oruro ikke er den største byen, stimler massene mot felles arena. Noen bærer store fargesprakende gjenstander på skulderen. Det er tydelig at vi nærmer oss. De to guidene våre deler ut en plastbag med en reim. Inni ligger litt coca-blader, noen fargede sukkerbombekuler, en skumspray, en maske, og en regnponcho. Selv om det er strålende vær, skal få artikler viser seg å bli så gjeldende.Bakenfor tribunene er det karnevalske unntakstilstander. Vannballonger, vanngevær og skum på sprayflasker selges i gedigne kvantum – for å kastes i neste øyeblikk. Man kan velge om man vil være delaktig i kampen eller bare offer. For våt og skummete blir man uansett. Her er soldatene både barn og pensjonister.
En 2,5 kilometer lang passasje med mennesker i farger, lyd og sollys. Fra 10:30 på morgenen til minst midnatt passerer stadig nye, festkledde utkledde med egne fargebomber av noen drakter og bevegelser til tradisjonell boliviansk musikk. Innimellom kommer rader med dresskledde korpsmedlemmer som tar oppmerksomheten til trommehinnene med blåseinstrumenter og trommer. Temperaturen for tilskuerne er så vidt overkommelig, men varmeenergien som skapes innenfor maskene og kostymene til danserne må være inhuman.
Ansiktene uten maske er smilende, men også duggsvette. Heldigvis får showfolket en og annen par minutter lang pause hvert 45 minutt cirka. Og blant fargegruppene traver hjelpere med knappenåler og vannposer.
26 kvartaler med fullstappede tribuner. Tusener av feststemte lokale og turister. Radene er på begge sidene av gata, er vendt mot kolonne-opptogene, men publikum beveger seg alle veier. Mye på grunn av vann- og skumkrigen. Nok skum har blitt ødslet til å kunne barbert alle de tusenvis av glatte karnevalsdamebena. Og skjørtekantene er nesten ikke-eksisterende. Utover dagen kanaliseres vannmengden til ”fienden” på motsatt side av paradegata. Antall vannbalonger er så omfattende at de nærmest blir til (regn)værballonger.
Våre guider står mye på andre siden av metallgjerdet for å stadig sette i gang taktfast publikumsapplaus eller åpne en ny boks øl. Drikke, is, meterhøye stativer med sukkerspinn og annet snop, druer, sigaretter og en ekstra poncho kan kjøpes for småpenger fra forbipasserende selgere.
Agosto er 15 år, kommer fra La Paz og sitter ved undertegnedes side mot slutten av dagen.
- Dette er f***ing awesome, utbryter han på engelsk.
Dette er hans debut, men han vil definitivt være med i opptoget selv en vakker karnevalsdag. Det er nokså vanlig, og ikke umulig om de virkelig vil og er villig til å legge ned tid og krefter før og under karnevalet.
Tidsforløp, lørdag 5. februar:
3:17: Irene, Maria, Mari, Camilla og Sindre gjesper seg ut av Casa Alianza. Sigrun med venninnene Annbjørg og Hilde kommer i drosje. Like etter kommer en minibus som tar følget med til sentrum.
5:40 Nesten to timer etter at vi kom til avgangsstedet, tar endelig bussen av. Listerot og dårlig organisering gjorde at det ble stillstand og rundkjøring i altfor lang tid – særlig ettersom det er midt på natta og alle er veldig klar over den ekstra søvnen de ble frarøvet.
7:55 Avgang fra frokostrestaurant. Inkludert i prisen var dette måltid bestående av te, brød, stekt egg, løk og noe kjøtt.
Ca 10: Ankomst Oruro. Etter å ha lagt vekk sakene og vært på do, trekker vi ut fra hotellet vårt for å innta tribunene (10:30).
12:00 Treretters lunsj; salat, pasta og kyllling&ris med gele til dessert.
18:00 Oppmøte hotellet for avgang
19:30 Avgang Oruro etter mye venting. Da det blir mørkt, siger øyelokkene delvis eller helt ned for de fleste.
23:45 Hjemme i Casa Alianza.
<< Home