The Olgars
Stein, stein og mer stein. Både store og vakre. Utstrekningen av motivene er videre enn linsefanget. Og effekten av inntrykkene større enn et bilde kan prosjektere.Debuten som utesover i går kveld, i 5 trillioner stjerner hotellet, var stjernehimmelsk, bokstavelig talt. I tillegg litt overskyet og månebelagt.
Vi ble vekket til liv 4:30 for å få med oss soloppgangen over Ayer’s rock rundt klokken 6. Hver eneste dag går sola opp og ned uten at man går lei.
Neste post var å entre the Olgars, en enorm steinformasjonsamling, hvor vi tok ”Walley of the winds” ruten; 2 timer steinfascinasjonsgange. Selv om the Olgars bød på eksepsjonelle titter, anser jeg fortsatt Ayer’s rock som høydepunktet, mye fordi den er så unik i sin størrelse og egen(stein)art.
Mye kjøring og vedsanking senere nådde vi Kings Canyon Reserve hvor vi badet i et basseng, så solnedgangen, spiste kyllinggryte, stat ved bålet, pratet og sovnet igjen under stjernehimmelen.
Et bilde er som en autograf. Den kan være vakker å se på, særlig om opprinnelsen/originalen er berømt, men den kan aldri gjengi opplevelsen/inntrykkene uten at man var til stede og fikk den selv.
<< Home