Netball
Før jeg dro til Sør-Afrika i april, kjente jeg ikke til netball. Jeg fikk et par lynkjappe klipp på tv, og en titt på ulike baner rundt omkring. I dag, uten mer bakgrunnskunnskap bortsett fra en teoretisk regelforklaring, spilte jeg min første kamp. ”What ifs” (som i What if God existed – Christian Union (kristen studentgruppe)) tapte stort mot Menzies college, men hadde det moro. Jeg spilte to av fire 11-minutter omganger, virret rundt, gjorde en del feil, scorte ikke, men hadde det moro.Netball, eller kurvball som det blir på norsk, er kanskje mer kjent, muligens også i Norge, enn hva jeg er klar over. I alle fall er det utbredt i nordlige deler av Amerika, sørlige deler av Afrika, New Zealand, Australia og deler av Asia, særlig Pakistan og India.
Banen er en 30x15 meter stor flate med en stang med en kurv på hver side i basketballhøyde (men uten bakplate). Banen er delt inn i tre soner. Hvert lag har sju spillere med designerte oppgaver og ”sonetillatelse”. I praksis er poenget å score i kurven til motstanderen. Men i det man får ballen, som er litt tyngre, men på størrelse med en volleyball, har man kun et steg før man må sentre. Det er ingen kontakt i netball, og forsvaret må holde seg tre fot (90 cm) unna motstanderen som har ballen.
Bildene fra kampen forklarer kanskje mer.
Den ene eksamen jeg har holdes 11. november, som er min siste skoledag før en behagelig marsdag neste semester starter.
Denne uka har vært preget av mye skolearbeid. Mange ting skal være på plass før neste fredag og ferie-/reisestart. Men onsdag kveld debuterte jeg på Chisholm Bible Study Group for første gang, da fotballsesongen nå er over (og treningene på onsdager utgår). Jeg tok med meg nabo Wei Giap, som er en ikke-kristen interessert i budskapet, og særlig fellesskapet. Jeg har tro på ham. Amen. Og i går kom min venn James Punton på middag, som resulterte i en lang prat om forhold, jenter, vennskap, Gud, engasjement i kristent arbeid, reise med videre.
<< Home