Trivsel
Forutsetningen for å ha det godt der man er, er at man trives i sitt hjem og primære okkupasjon. For mitt vedkommende studentkomplekset og universitetet La Trobe. Per dags dato leverer disse to elementene høye valører.Gud er god, nær og stor. Men ennå søker jeg etter min spesifikke rolle her i dette landet. Som aktør, og ikke bare som deltaker. Jeg er med i bibelgruppe, studenthappenings og er ukentlig kirkeganger, men jeg henger på mer enn jeg henger i.
I kirken søndag fikk jeg et bilde på det Jesus gjorde og gjør for meg. Jeg er i et rom/hus med et balltre. Alt er splitter nytt, flott, fint og dyr(ebar)t. Selv om jeg egentlig ikke vil, går jeg berserk med balltreet og ødelegger det som er. Etter meg kommer en vaktmester og frivillig bruker en evighet på å reparere, kjøpe nytt og pusse opp for egen regning. Ufortjent slipper jeg fra skadene helt gratis.
Halvveis skrekkslagen, men likefullt med realisme, har jeg innsett i det siste at det kanskje var for det beste at min framtidige trolovelse, om den kommer, (høyst sannsynlig) ikke blir med Eva. I perspektivets lys skurrer ulikheten i forhold til religiøs hengivenhet lite, men tilstrekkelig til å skape et permanent skille. Jeg tenker på forskjellene våre som grunner for små til å gjøre det slutt, men muligens store nok til ikke å bli sammen igjen – hypotetisk sett. Vi har ikke snakket sammen siden hun dro til Guatemala for tidlig i juli. Selv om hun kom hjem for et par uker siden. Men vi har forsøkt å nå hverandre noen ganger, og bedrevet e-post virksomhet. Hun betyr fortsatt uhorvelig mye for meg.
En lang skoledag ble til en lang joggetur og noen timer med innsats for dinside.no.
<< Home