Kings Canyon
Denne turen er en helg med observasjonshøydepunkter, sannsynligvis for livet som helhet. I kø begynte oppstigningen til siste severdighet; Kings Canyon. Et spektakulært, dvs flere sammensatte spektakulære syn samlet på sted. Vind- og elveformet stod steintårnene, gapene, veggene i sin fulle prakt under stjernen i vårt solsystem. Minnebrikken fyltes til randen, med god samvittighet. For disse synene er verd mang en Megabyte. Den overgår det meste, men ikke alt. Utsikten var igjen massive og kamerautløseren gikk fort varm, i likhet med dagen. Heldigvis satte vi i gang i morgentimene, kort etter klokken 6.På rommet, det samme som sist, var et nytt par som drar på samme tur i morgen tidlig. Slike ting gir perspektiv om alt man har opplevd, og åpnet pratedørene. James og Sarah fra England og Wales.
Et par timer etter hjemvendelse var det gjenforening med en stor andel av reisefølget på en lokal restaurant/bar. Under turen var det lite navneveksling fra min side, og det ble ikke særlig mye mer denne kvelden heller. Den lokale varianten av thai green chicken curry var ikke så verst. Turguide Daniella kom også innom. Danielle snakker som om, men ikke med entusiasme og engasjement. Hun virker tilsynelatende ensom og litt utkjørt, men som Belle har hevdet hele tiden er hun nok bare litt monoton i ansiktsanatomien.
Hvorfor er det slik at en dag som begynner tidlig kjennes så mye mer effektiv ut, uavhengig av hvor mye man gjør på natten eller hvor lite man sover på ”sendagen”?
Sydney er kun en dag unna, men foreløpig er jeg sjeleglad for disse steinkonkrete dagene.
Engelsk ordbruk de siste dagene:
This rocks
You rock my world
Rock and roll (om man faller ned fra Ayer’s rock)
Rocky (mitt forslag til turfirma)
Rock around the clock
We will rock you
<< Home