X: Soccer aging? / Fotballaldring
Friendly match in soccer: Norway – Australia 2-2. Australia should have won the way Norway played. Although half the faces of the Norwegian squad were new to me, it is no argument for the mediocre performance (at best). Is it reduced patriotism or increasing realism or both that makes many people form an opinion on the sport battle outcome based on “objective” stats? I’m just asking. Even if I get inner joy spasms when Morten Gamst Pedersen finally reduces till 2-2 and an “in you face” is thrown across the table to my Australian comrades, it is far from the exuberant spirits I recall from my early teenage years. Or is this simply a part of aging?That the game was screened 7:30 am (due to time difference to London where the game was played,) is irrelevant for my inner monologue.
---
Vennskapskamp i fotball: Norge - Australia 2-2. Australia burde ha vunnet slik som Norge spilte. For meg var omtrent halve det norske mannskapet nye fjes, men det kan ikke brukes som argument for middelmådig ballbehandling. Er det snakk om tap av patriotisme eller økende realisme eller begge deler som gjør de fleste med årene vurderer utfallet av sportsbataljer på bakgrunn av ”objektiv” statistikk? Jeg bare spør. Selv om det rykker i høyreslegga når Morten Gamst Pedersen endelig reduserer til 2-2 og en ”in your face” slenges over bordet til australske frender, er det langt unna overstadig beruselse man husker fra tidlig tenårsalder. Er det rett og slett et aldringstegn?
At kampen ble vist 7:30 på morgenen grunnet tidsforskjellen til London, der kampen ble spilt, er irrelevant for min indre monolog.
<< Home