X: Flood loss / Flomtap
Once upon my time I made a table tennis ball bounce more than 1200 times in a row on my racquet. It took quite some time, I recall. The number of deceased in the earthquake disaster in South-Asia just reached 23.500. It takes a long time to count to 23.500. Especially if one ads “lost lives” behind each number. Even though every single life is worth equally much, you automatically connect more to the closest ones. That is why Norwegian press focuses a fair bit on the 13 dead Norwegians. And that is why I have been really worried about Ahdhu lately, my friend from the Maldives. As far as I know my friends from Malaysia and Thailand are ok and accounted for. But with Ahdhu I did not know until tonight, when he came online on MSN (chat program). Although the little group of islands were partly devastated, he was all right. Due to telecommunication break down, he has not been able to contact or hear from his mother on the neighbour Island. When life is at stake, normally “important” stuff turns instantly insignificant.--
En gang for lenge siden spratt jeg en bordtennisball med en racket mer enn 1200 ganger på rad. Det tok lang tid å sprette så mange ganger. Tallene i tapte i Sørøst-Asia i jordskjelv-flodbølgen er i skrivende stund 23500. Det tar lang tid å telle til 23500. Særlig om man sier ”tapte liv” bak hvert tall. Selv om hvert liv er akkurat like mye verdt, og det er akkurat like trist at noen blir tatt av naturkatastrofer, knyttes man derfor automatisk til de nærmeste. Derfor er det stor ståhei i norske medier om de 13 omkomne nordmennene. Og derfor har jeg vært svært så bekymret for min venn fra Maldivene, en øygruppe der høyeste punkt er kun få meter over bakken. Nå i natt logget han på MSN (chatteprogram), og fikk forklart at han var i orden – selv om han ikke hadde hatt muligheten til å kontakte moren på naboøya. Når liv står på spill, blir med ett svært mange normalt ”viktige” gjøremål totalt ubetydelige.
<< Home