Hjemlig reisehvil
Omgitt av nattemørket har kvikksølvet har krympet til en liten klump på termometerets minusside. Men det å komme hjem til familien i snødekte Nord-Norge har ikke vært annet enn et stort pluss. Utenlandsopphold og annen reising har vært glitrende horisontføde, men for å unngå overdose trengs det tider og steder for av- og utkobling. For mitt vedkommende er Brøstadbotn det optimale stedet. Selv om vi ikke har sol på enda noen uker, har vi nordlys på stjernehimmelen titt og ofte.11. november begynte min sommerferie. 28. februar begynner neste semester. Mitt høstsemester hadde tretten undervisningsuker. Ferien har 17-18. For å få tiden til å gå kjøpte jeg en liten jorden-rundt billett. Siden 21. november har jeg besøkt Cairns-området ved Great Barrier Reef (nordøst i Australia), Singapore, Malaysia og India. Se detaljerte, egne saker om kort tid.
Tirsdag kveld fikk jeg endelig sove i en norsk seng. Med et par timers unntak hadde jeg våket i 40 timer til jeg begynte å studere øyelokkene fra innsiden. Gode mennesker på Lagskollektivet i Oslo tok i mot en utflyttet bror. Etter ankomst begynte mitt treffemaraton av ulike bekjentskaper i hovedstaden. Tre-fire møter daglig var mer givende en strevsomt, inkludert en liten visitt innom DinSides lokaler.
Dinside.no har en reiseredaksjon som betaler litt for mine tjenester under mine reiser. Grunnet tidspress, rettigheter og unngåelse av dobbeltarbeid, har jeg derfor ikke gått så fyldig ut i mitt norske referat. Reisejournalistikken så langt på turen er under komposisjon og vil bli publisert tidlig på nyåret.
Nyttårsaften, jul og alle dager siden lørdag (18. desember) feirer jeg i Brøstadbotn city. Utover volleyballtrening og feriejobbing i kommunens hjemmetjeneste er det lite fastlagte gjøremål i mine uker hjemme. 14. januar har jeg ny flybillett til Østlandet. Litt etter dagen etter setter jeg mine føtter i den verdensdelen jeg ennå ikke har vært i. Søramerikanske Brasil har malariautsatt Storvoll-blod i litt over en uke. Deretter venter gode tre uker i Bolivas hovedstad, La Paz. Her skal jeg besøke misjonærparet Sverre og Britt Elise Mangrud, gå på spanskkurs, i tillegg til å forhåpentlig utøve litt frivillig arbeid på det lokale misjonssenteret. En dag i Los Angeles (21. februar) og tre i New Zealand avslutter rundreisen før jeg igjen spretter rundt i Melbourne fra 25. februar. Tre dager før neste semester settes i gang.
Jeg har hatt noen fantastiske reiser og vært superhappy stort sett hele tiden. Men, som jeg måtte si til en kamerat på MSN: Lykken kan kun oppnås der man er, og er svært ofte uavhengig av hvor man er. Det viktigste for meg er ikke hvor jeg er eller hva jeg gjør, men hvem jeg er sammen med.
<< Home